Nyheter

Halvparten tar abort igjen

Nærmere halvparten av kvinner som utfører abort har gjort det tidligere.

Ny forskning, gjennomført av lege og stipendiat ved Universitetet i Bergen, Mette Løkeland, viser at nesten halvparten av kvinnene som tok abort i 2013 oppgir å ha gjort det mer enn én gang. Løkeland har kartlagt 223 692 kvinner fra 1998 til 2013, som viser at det har skjedd en marginal økning fra 45,7 til 49,5 prosent på de 15 årene.

– Men Norge scorer likevel veldig høyt i internasjonal sammenheng. Hvis du ser på Sverige ligger dette tallet på 40 prosent og de har høyere abortrate enn oss. Dette er noe norske myndigheter burde ta tak i, mener Løkeland.

Hun understreker at det er knyttet noe usikkerhet til disse tallene.

– De kvinnene som tar flere aborter blir telt flere ganger, og ettersom tallene er basert på selvoppgitte opplysninger fra kvinnene selv, kan tallet være underrapportert av kvinnene. Dette er et tema det er tabu å snakke om. En annen grunn til at vi ser en økning kan være at vi har begynt med elektroniske pasientjournaler, slik at pasientenes historie er lettere tilgjengelige opplysninger liggende inne i journalen, sier Løkeland.

LES OGSÅ: Savner fortellinger om abort

Burde fått innkalling

Generalsekretær Liv Kjersti Thoresen i organisasjonen Menneskeverd mener man må ta bedre vare på kvinnene etter abortinngrepet. Hun mener studien viser at de er i en risikogruppe med hensyn til gjentakelseseffekt.

– Jeg etterlyser større vilje fra politikerne til å se at det er et stort behov for bedre oppfølging av disse kvinnene. Det er flere som får det psykisk tøft etter abort, sier hun.

I dagens praksis kan kvinner oppsøke helsevesen i etterkant etter eget behov.

– Kvinner burde få innkalling til en abortsamtale i etterkant, slik man får ved fødselskontroll, mener Thoresen, som selv er utdannet jordmor.

Ifølge SSB har aborttallene holdt seg stabile i perioden Løkelands forskning tar utgangspunkt i. I 1998 var det registrert 13,2 aborter per 1000 kvinner i Norge. I 2013 var dette tallet sunket til 12,5.

– Vi ser en nedgang i aborttallene de siste årene, og særlig med tenåringsgraviditeter. Vi ser størst utfordringer i aldersgruppen mellom 20-24 år, sier Thoresen.

LES OGSÅ: Rekordlave aborttall

Hun etterlyser dessuten mer forskning på årsakene til hvorfor kvinner velger å ta abort.

– Når man får disse opplysningene er det tydelig at man må styrke innsatsen i å se på hvorfor kvinner ønsker å ta abort. Vi vet litt om de som må søke til en nemnd etter 12. uke, men før den tid vet vi veldig lite. I og med at man aldri oppgir årsak i abortregisteret kan man ikke vite hvorfor kvinner har behov for å ta denne aborten. Det er sensitiv informasjon og et tema det er mye tabu å snakke om, sier hun.

Prevensjons viktigst

Fraksjonsleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, mener tilgangen til prevensjon først og fremst er det viktigste virkemidlet.

– Det er viktig at vi finner årsakene til det og det er godt mulig at vi må forske mer på hvorfor kvinner tar abort. Men vi tror også at tilgjengeligheten og kunnskap om prevensjon er det viktigste, og at helsesøstre kan forskrive prevensjon.

LES OGSÅ: Synes abort-tale var forkastelig

Hun mener likevel at utviklingen går i positiv retning, både hva aborttall angår, og forskning.

– Vi ser jo at aborttallene går ned, så jeg er veldig glad for at vi har en utvikling i den retningen, og at salget av prevensjon går opp. Så vet vi jo at det forskes mer på kvinnehelse generelt i dag, og der satses det heldigvis mer på forskning enn tidligere. Vi må tenke at vi må ha en bred tilnærming til hvordan vi skal få ned antallet uønskede svangerskap, få ned aborttallene og få de unge til å ta trygge valg når det gjelder seksuell helse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter