Sa ja til vigsling av kantorer – igjen

TRONDHEIM: «Det vigsles til kantortjeneste i Den norske kirke», fastslår et klart flertall i Kirkemøtet.

– Vi kan leve med dette vedtaket, sier Anders Hovind, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) og selv kirkemusiker, til Vårt Land etter onsdagens avstemning.

MFO organiserer kirkemusikere med svært ulikt syn på spørsmålet om vigsling av kantorer.

Vigsling til kirkelig tjeneste er en forbønnshandling og en engangshandling «som er gyldig livet ut, og som er knyttet til tro, liv og lære».

LES OGSÅ: En uke med gordiske knuter

Frykt for yrkesforbud

– Det har vært reell frykt for at Kirkemøtets behandling skulle ende med yrkesforbud for de som ikke vil vigsles til kantor. Men slik blir det ikke. Vedtaket innebærer at kantortittelen for fremtiden skal forbeholdes de som vigsles. Det er fremdeles fullt mulig å være ansatt som kirkemusiker i Den norske kirke uten å være vigslet medarbeider, sier Hovind.

I forkant av Kirkemøtet har MFO jobbet hardt for at kantorvigsling skal være frivillig.

– Vi vet at det blant kirkemusikerne er to hovedgrupper: De som ønsker vigsling og de som ikke er klare for eller ikke ønsker å bli vigslet.

– Blir det ro om denne saken nå?

– Som fagforening ønsker vi å arbeide for at det skal bli ro i den forstand at folk er trygge for at de fortsatt skal kunne ha tjeneste som uvigslede, og at det ikke blir noen form for forskjellbehandling mellom vigslede og ikke-vigslede. Begge grupper gjør en fullverdig tjeneste i kirken, svarer nestlederen i MFO.

LES OGSÅ: Sier ja til vigsling: – Det forplikter å jobbe i kirken

Enstemmig vedtak i 1998

I 1998 vedtok Kirkemøtet – enstemmig – å innføre en obligatorisk ordning med vigsling av kantorer. Norsk kantor- og organistforbund var den gang en pådriver for dette vedtaket.

Men dette vigslingsvedtaket er i liten grad fulgt opp, og man regner med at bare liten andel av nåværende kantorer i Den norske kirke er vigslet.

Kantortittelen ble tatt i bruk før 1998, og en god del kirkemusikere har derfor hatt denne tittelen før ordningen med vigsel ble innført. Fortsatt brukes også betegnelsen organist. I de senere år har menigheter også begynt å bruke titlene kirkemusiker og menighetsmusiker.

Ingen mister tittelen sin

I Kirkemøtet onsdag ble det understreket at ingen kirkemusiker «vil miste en tittel de har».

– Det setter vi pris på, sier Anders Hovind i Musikernes fellesorganisasjon.

I onsdagens debatt på Kirkemøtet argumenterte Robert Coates, ikke-vigslet kantor i Møre, heftig for å avslutte ordningen med vigsling av kantor. 19 stemte for avslutning.

Coates sa i sitt innlegg at det de siste dager har vært «en vekkelse» på sosiale medier der kirkemusikere, studenter og professorer har uttrykt betenkeligheter knyttet til «innstramming av den uoffisielle valgfrihet vi har hatt knyttet til kantortjenesten».

LES OGSÅ: Nå må organisten love å be

– Skremselspropaganda på Facebook

Til dette repliserte en av de tre andre kirkemusikerne som er medlemmer av Kirkemøtet, Ingjerd Grøm fra Sør-Hålogaland:

– Det foregår mye skremselspropaganda på Facebook.

Harald Hegstad, teologiprofessor og leder i Oslo bispedømmeråd, sa at kantortjenesten hittil har vært «stebarnet blant de tre vigslede tjenestene i vår kirke». Diakoner og kateketer vigsles også.

– Ved å bekrefte 1998-vedtaket om at det vigsles til kantortjeneste gis det et kraftig signal fra Kirkemøtet om den kirkelige og teologiske betydningen kirkemusikktjenesten har i Den norske kirke, understreket Hegstad.

Det er i dag omlag 900 ansatte kirkemusikere i Den norske kirke. Mange av dem har små deltidsstillinger. Kirkemøtet er bekymret for svak rekruttering til kirkemusikkstillinger. Å arbeide for flere større stillinger blir pekt som et viktig rekrutteringstiltak.

Følg oss på Facebook og Twitter!