En uke med gordiske knuter
Mens diskusjonen bølger, ler kirkemøtedelegatene av sin egen uenighet og sier at kirken kan leve med to syn, i motsetning til (kremt) i andre saker.
Kirkemøtet er en uke med gordiske knuter, skriver Alf Gjøsund.
Erlend Berge
Du kan si hva du vil om Kirkemøtet, men kjedelig er det ikke. Mandag hadde de for eksempel en lang og livlig diskusjon om det tunge temaet «vigsling og liturgisk drakt for kantor».
Kantorene er de som spiller orgel i kirken. For et par år siden begynte man å snakke om en spesiell liturgisk drakt for disse kantorene. Vi snakker konkret om en alba (en slags kjortel), og en stola (et litt bredt bånd over kjortelen). Problemet med kantorene er imidlertid mange av dem ikke har så lyst på en slik liturgisk drakt. Noen av dem synes kanskje det er litt upraktisk å sitte i kjortel med et skrått bånd når de spiller orgel.
Dessuten forutsetter denne drakten at kantorene er vigslet, det vil si innviet på en spesiell måte til kirkelig tjeneste. Og det er det heller ikke alle kantorer som er, selv om man egentlig skal være det. Noen mener at jobben i seg selv ikke trenger et spesielt ritual eller en spesiell status, andre vil ikke binde seg. For Den norske kirke har det vært viktigere å få en kantor enn å få en vigslet kantor, derfor har man ofte sett mellom fingrene på hele vigslingen.
