Forbrukerrådet vil ha slutt på matpropaganda

– Opplysningskontorene fremmer sin egen næring via markedsføring, og er derfor ikke nøytrale instanser, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet.

– Det gjelder ikke bare nettsidene deres, opplysningskontorene driver også utstrakt informasjonsarbeid, påpeker han.

Instefjord mener politikerne bør ta grep for å sikre at vi spiser riktigere, i tråd med de statlige kostholdsrådene. I dag har Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), som står bak Matprat, åtte ganger mer penger å rutte med enn Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette er i tråd med omsetningsloven.

LES OGSÅ: Propaganda mot myndighetenes kostholdsråd

Helse vs. landbruk. – Dagens ordning samsvarer ikke med de helsemessige utfordringene vi står overfor. Da er det opplagt at man fra politisk hold må oppfordre til at vi spiser mindre kjøtt, og mer fisk og grønt, sier fagdirektøren.

Instefjord mener frukt, grønt og fisk bør få «betydelig mye mer midler» til egenreklame enn det de gjør i dag, fordi dette er mat det er opplagt at vi må spise mer av. Staten krever inn avgift fra bøndene for å drive opplysningskontorene, men Opplysningskontoret for frukt og grønt får midler via statsbudsjettet fordi grøntproduksjonen i Norge er såpass lav.

– Tror du forbrukerne er klar over hvem som står bak opplysningskontorene?

– Nei, mange forbrukere tror nok at de er statlige organer. De framstår som nøytrale på grunn av det misvisende navnet. Det bør være en sammenheng mellom navn og funksjon, sier Instefjord.

LES OGSÅ: Landbruks- og matdepartementet mener på sin side at opplysningskontorene fungerer tilfresstillende.

Utdatert. Andreas Skjæret, nestleder i Unge Venstre, går hardt ut mot omsetningsloven som regulerer finansieringen av opplysningskontorene.

– Loven er fullstendig utdatert, og burde aldri vært innført. Det er ikke statens oppgave å drive reklamekontorer for norske næringsinteresser. Det er særlig dumt når man reklamerer for varer på tross av statens egne kostholdsråd.

Han sammenlikner opplysningskontorene i landbruket med et hvilket som helst reklamekontor.

– Kan man se for seg et opplysningskontor for norske frisører? spør Skjæret retorisk.

Unge Venstre tar til tale for å fjerne omsetningsavgiften som i dag finansierer opplysningskontorene for egg og kjøtt, brød og korn og meieriprodukter.

– Dersom bøndene sammen vil reklamere for egne produkter er det selvfølgelig helt legitimt, men det er ingen statlig oppgave. Myndighetene bør drive folkeopplysning om helse basert på faglige råd, sier Skjæret.

LES OGSÅ: Vi trenger en del kjøtt for å overleve i dette landet

Pussig. – Hva synes du om helseministerens utspill om at næringen selv bør vurdere om frukt og grønt bør få mer penger?

– Det er pussig ettersom det er omsetningsloven som finansierer dagens ordning. Støre vet jo hvem som står bak, og er fullt klar over at næringen ikke kommer til å omregulere midlene. Bøndene reklamer for egne produkter. Det blir som å outsource folkeopplysning til næringsinteresser.

Skjæret reagerer også på statssekretær Harald Oscar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet sin kommentar til saken. Han støtter dagens ordning og uttalte til Vårt Land mandag at «vi trenger jo en del kjøtt for å overleve i dette landet».

– Vi er en nasjon som spiser mye kjøtt, og vi liker kjøtt. Men vi trenger ikke spise mer av det, og vi trenger slettes ikke reklamere for det, sier Unge Venstre-nestlederen.

Fornuftig. Pernille Huseby, politisk redaktør i Nationen, er blant dem som synes dagens ordning med opplysningskontorer som reguleres av omsetningsloven har noe for seg.

– Jeg tror omsetningsavgiften har bred oppslutning blant bøndene fordi det er viktig å spleise på markedsføringen av produktene, sier hun.

– Enkelte mener det burde være kjedenes oppgave å reklamere for produktene de selger?

– Da ville det blitt gjort på en annen måte, som ikke bidrar til å regulere landbruksproduksjonen, sier Huseby.

Redaktøren mener at dagens ordning gjør bøndene uavhengig av kjedene.

– Du synes ikke det er problematisk at opplysningskontorene har navn som tilsier at de er statlige, nøytrale institusjoner?

– De kunne kanskje hatt et annet navn, men opplysningskontorenes markedsføring er ikke så annerledes enn annen matreklame. Det bør uansett være full åpenhet om finansieringen bak dem, sier Huseby.

Hun mener det blir feil å klandre Opplysningskontoret for egg og kjøtt for at vi spiser for mye kjøtt.

– Hvis det er et offentlig mål at vi bør spise mindre kjøtt, må man gjøre noe med dette fra offentlig hold. Man kan ikke laste produsenten. Vi bebreider tross alt ikke sukkerindustrien for dårlig folkehelse, sier Huseby.