‘Vi trenger en del kjøtt for å overleve i dette landet’

– Hvorfor det er en statlig oppgave å legge avgift på norske bønders varer slik at Nortura, Tine og Felleskjøpet kan reklamere for de samme varene?

– Det er ikke en statlig oppgave. Dette er en avgift som er pålagt bøndene, og det er bøndene som finansierer Opplysningskontorene.

LES OGSÅ: Trodde du opplysningskontorene var nøytrale, statlige institusjoner? Bak de hyggelige oppskriftene på Matprat foregår en beinhard kamp om maten din.

– Men en lovpålagt avgift betyr jo at staten har en finger med i spillet?

– Det betyr at både staten og bransjen selv mener det er fornuftig å ha opplysningskontorer som bidrar til positiv markedsføring om norskprodusert mat. Det gjelder både korn, kjøtt og egg, meieriprodukter og frukt og grønt.

– Men burde ikke bøndene og bondesamvirkene ta seg av dette selv?

– Det er bøndene som betaler gjennom omsetningsavgift, og dette er noe som bestemmes i jordbruksavtalen hver vår. Hvis bøndene hadde ønsket noe annet, så kunne de gjerne tatt opp det i forhandlingene med oss. Men det har de ikke gjort, for landbruket mener at dette er positive ordninger. Opplysningskontorene bidrar positivt til å informere norske forbrukere om matglede, matkultur, gode smaker og oppskrifter.

– Hvis vi ser på tilskuddene som kontorene får, ser vi at Opplysningskontoret for egg og kjøtt fikk litt i underkant av 70 millioner kroner i 2011, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt får 8,6 millioner. Synes du dette er riktig?

– Det er en fordeling som Omsetningsrådet må ta ansvar for, og det er det systemet vi har. Nå er nok forbruket av kjøtt og egg atskillig større i kroner og øre enn frukt og grønt, så det er ikke helt unaturlig at det er en slik fordeling som du snakker om.

– Men helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mindre kjøtt enn vi gjør i dag. Burde ikke politikerne ta ansvar for en riktigere fordeling av midlene?

– Vi er helt enig i de kostholdsrådene som blir gitt fra offentlige organer, og selv er jeg frukt og grønt-produsent, så folk må gjerne spise mer av det. Men vi trenger jo en del kjøtt for å overleve i dette landet. Så jeg har ikke noen store innvendinger mot den fordelingen som er.

– Frukt og grønt finansieres ikke av bøndene. Der er det statlige midler som gis over jordbruksavtalen.

– Ja, det stemmer. Der er det et par millioner. Det skyldes at man har ikke tilsvarende omsetningssystemer på frukt og grønt som man har på kjøtt, melk og korn. Å pålegge omsetningsavgift på frukt og grønt er teknisk litt vanskeligere. Så for å styrke Opplysningskontoret for frukt og grønt har vi gitt midler over statsbudsjettet.

– Men hvis dere er opptatt av å styrke frukt og grønt, hvorfor matcher dere da ikke pengene som egg og kjøtt får?

– Hehe... jeg er glad dette ikke er radiointervju. Altså, Opplysningskontoret for frukt og grønt får egne bevilgninger over statsbudsjettet, det gjør ingen av de andre. Så jeg tror ikke du kan mistenke oss for å ikke styrke omsetningen av frukt og grønt.

– Hvorfor er det ikke politisk vilje når helsemyndighetene er så tydelige på at vi må spise mindre kjøtt?

– Hvilke helsemyndigheter er det som er så klare på det, da?

– Kostholdsrådene til Helsedirektoratet sier at vi skal begrense vårt inntak av kjøtt.

– Ja, men det er noe annet enn å si at vi skal spise så mindre kjøtt. Å begrense det, er noe annet.

– Vi spiser 800 gram rødt kjøtt i uka nå, Helsedirektoratet anbefaler 500 gram. 300 gram er betydelig mindre, synes jeg.

– Vi er ikke uenige i kostholdsrådene. Og vi bidrar gjerne til at forbruket av frukt og grønt økes. Jeg får svare sånn, tror jeg.

– Slik du ser det: Er det en konflikt mellom landbruksinteresser og helseinteresser i Norge?

– Jeg mener at det ikke er en konflikt, forutsatt at hver enkelt bruker litt vett i sitt kosthold. Det viktigste budskapet er at man skal ha et variert kosthold, og norsk landbruk kan produsere alle varene som trengs for å oppnå dette. Man skal ikke bare spise flesk og duppe selv om det er veldig godt. Det må kombineres med frukt og grønnsaker.