Misfornøyd med at sykehusplan mangler

Legeforeningen er ikke fornøyd med det regjeringen sier om sykehusstruktur og akuttberedskap i den nye helse- og omsorgsplanen som helseministeren presenterte fredag. Visepresident Arne Refsum mener regjeringen fører folk bak lyset når den fortsatt freder alle lokalsykehus og ikke kommer med en konkret plan for sykehusstrukturen.

– Vi trenger en nasjonal sykehusplan som sier mye tydeligere hvilke sykehus vi skal ha, hvor de skal være og hva de skal inneholde, sier Refsum.

– Utydelig med vilje. Helse- og omsorgsplanen sier at et lokalsykehus med akuttfunksjon som minimum må ha indremedisinsk akuttberedskap, «samt kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis».

– Jeg skjønner ikke hva de mener, det er altfor diffust. Hva som ligger i de ordene er veldig utydelig, og det tror jeg de har valgt med vilje, sier Refsum.

Han viser til at regjeringen på den måten prøver å komme seg unna «den retoriske spagaten» at den har sagt at ingen lokalsykehus skal legges ned, men samtidig ribber man dem for så mye av funksjonene at de i praksis er nedlagt som sykehus.

– Vi mener det hadde vært riktigere å bestemme i sykehusplanen hvilke som skulle bestå og legges ned, og at regjeringen måtte ta den belastningen det er å si det rett ut, framfor å legge ned sykehus stykkevis og delt, for da vet ikke befolkningen hva de har, sier Refsum.

Han understreker at sykehus med akuttberedskap må ha både akutt indremedisin og akutt kirurgi, fordi fagene henger sammen. En pasient som har brystsmerter, kan ha hjerteinfarkt som betyr kirurgi, eller magesår som betyr indremedisin.

– Det vet ikke innleggende lege eller ambulansen før pasienten har vært undersøkt skikkelig.

– Evig debatt. Gunnar Bovim, direktør for Helse Midt-Norge og en av dem før jul sto midt i opprivende sykehusstrid mellom Molde og Kristiansund, er ikke like opptatt av å få en nasjonal sykehusplan.

– Jeg tror vel at sykehusstruktur kommer til å være en debatt inn i evigheten, og en dynamisk sak mellom medisinsk utvikling og politikk, sier han.

Bovim sammenligner det å være helseleder med å løpe på to tømmerstokker nedover en elv, der den ene er politikk og den andre er medisinske sannheter.

– Begge er omskiftelige, og ofte varer de medisinske sannhetene enda kortere enn de politiske. Vi må ikke tro at vi kan legge en struktur og så skal den være sånn.

Bovim understreker at den medisinske teknologien også kan virke desentraliserende, fordi man får utstyr og kompetanse til å behandle mange flere på poliklinikker. Han ser store muligheter i samhandlingsreformen som legger flere oppgaver til kommunene.

Direktøren beskriver sykehusstriden mellom Molde og Kristiansund som en sak «der medisinen og politikken og politikken i seg selv har krasjet så inderlig».

– Det er ikke alltid at politikken og den medisinske utviklingen går i samme retning, og i hvertfall ikke i takt, og midt i mellom der finner du oss som strider med helseledelse, sier han.