Pasientene må vente på PET

Mens Danmark nå har 26 PET-skannere, har Norge tre, to i Oslo og en i Bergen. Maskinen i Bergen bruker bare 30-40 prosent av kapasiteten. Tilbudet i Oslo har heller ikke alltid gått for full maskin sinden starten i 2006.

Pådriverne for PET synes det går tregt å utvikle tilbudet i Norge. En av dem, Tore Bach-Gansmo, mener Norge igjen er i et dødvann, selv etter at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten i desember vedtok å øke kapasiteten fram til 2020.

Frykter det vil ta tid. - Vår største bekymring i dag er om vi får utdannet nok folk som skal drive dette, sier Bach-Gansmo.

Han er leder for Norsk forening for nukleærmedisin og molekylær avbilding, og avdelingsoverlege ved PET-senteret i Bergen. Han vil også være involvert i å få i stand et PET-tilbud ved Ullevål sykehus fra høsten 2010.

Bach-Gansmo mener problemet nå er at ansvaret for å øke utdanningskapasiteten av leger som kan tolke bilder fra PET, er lagt på de regionale helseforetakene. Han frykter det kommer til å ta sin tid.

- Jeg har ikke hørt noe fra dem, og jeg vet ikke hvem jeg skal skrive til heller, sier Bach-Gansmo.

Ubrukt kapasitet. Kjersti Johnsrud er en av legene som tolker bildene ved PET-senteret i Oslo. Johnsrud ser store muligheter, både til å stille mer treffsikre diagnoser for pasientene og vurdere om behandlingen virker. Hun jobber også med en doktorgrad om PET.

- I Norge opplever vi at ny behandling og diagnostikk møter stor skepsis. Det fører til at vi er trege med å innføre den og heller ikke er med på å drive forskningen fram selv. Til innføringen av PET har vi møtt skepsis blant både norske helsebyråkrater og klinikere, selv om metoden har bevist veldig god nytte i store utenlandske studier, påpeker hun.

I sin hverdag på PET-senteret ser Johnsrud at pasientene har stor nytte av PET-skanning. Hun skulle gjerne sett at tilbudet ble raskere utbygd, ikke bare i Oslo og Bergen, men også utover i landet.

- Mange leger vet nok om tilbudet, men vi ser et underforbruk, særlig hos de andre helseregionene.

Johnsruds erfaring er at når leger først oppdager hva PET kan gjøre, bruker de det mye. Hun påpeker at nytten er godt dokumentert for en rekke kreftformer, spesielt lungekreft og lymfekreft. Nå har Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten bestemt at alle helseregionene skal ha PET-tilbud. Men når det blir en realitet, er det ingen som vet.

LES OGSÅ:

Dyrt og komplisert. Hans Erik Lie er administrerende direktør for den delen av PET-senteret som produserer stoffet til PET-undersøkelsene, Norsk medisinsk syklotronsenter AS. Han understreker at PET er dyrt og komplisert, og krever mye mer utstyr og personal enn selve PET-maskinen og personalet som gjør undersøkelsen.

På PET-senteret starter dagen klokka 03.30 for å lage det radioaktive stoffet som kobles til druesukker og til slutt injiseres i blodet til pasienten. Det er strenge regler for hvordan stoffet håndteres, både for at det skal være rent nok og av hensyn til sikkerheten for de som jobber der.

Stoffet er ferskvare og må brukes samme dag. Klokka 08.30 settes det ferdige produktet i en lukket wolframpotte i en luke i veggen til laboratoriet. Der hentes den av noen som jobber ved Nukleærmedisinsk avdeling ved Rikshospitalet som utfører undersøkelsen der pasienten sendes gjennom den kombinerte PET- og CT-maskinen.

Bedre diagnostikk. Når Kjersti Johnsrud etterpå får opp bildene på sine skjermer, kan hun se bilder fra PET og CT både sammen og hver for seg.

- Det gir oss en helt annen informasjon, forklarer hun.

Hun viser oss bilder av en pasient som har kreft. Radioaktiviteten gjør at det lyser av områdene der celleaktiviteten er størst. Druesukkeret tar radioaktiviteten med seg til cellene som har størst aktivitet. Det avslører kreft andre steder på kroppen og gjerne mindre svulster enn man ellers ville sett.

Teknologien kan brukes til mer enn kreft, og flere kreftformer enn i dag. Men dit tar det tid å komme. En del kreft vokser sakte, og gir ikke de samme utslagene på PET med sporstoffet som brukes i dag. Det jobbes med å utvikle nye såkalte «tracere». Det er også mye annet enn kreft som gir økt celleaktivitet. For eksempel har hjernen normalt høy aktivitet, og betennelser og infeksjoner kan også øke aktiviteten. Johnsrud og de andre legenes jobb er å lære seg å tolke dette riktig.

Derfor bruker hun og kollegene en del ressurser på å få tak i bilder som er tatt av pasienten tidligere, også fra andre helseregioner.

- Jeg som en som skal tolke bildene, vil alltid være interessert i mest mulig informasjon og best mulig bilder, sier Johnsrud.

Jobber med saken. Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, sier at mangelen på leger som kan tolke PET-bilder er noe direktoratet er klar over og jobber med.

- De regionale helseforetakene må selv ta et ansvar for å etablere utdanningsstillinger og få folk gjennom løpet. Men siden man her trenger en dobbeltkompetanse, både nukleærmedisin og radiologi, er dette en utfordring direktoratet også vil involvere seg i, sier Aarseth.

Han påpeker at de administrerende direktørene for alle de fire helseforetakene sitter i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, og dermed har vært med på å vedta at Norge skal ha større PET-kapasitet og tilbud om det i alle helseregionene.

- Man skal ha respekt for at dette er komplisert og vanskelig. Det er ikke bare å si at nå gjør vi dette, sier Aarseth medgir at Norge «ikke var blant de første landene som tok i bruk PET». Han mener PET ikke er et helt typisk eksempel på hvordan Norge innfører ny medisinsk teknologi.

- PET er meget teknisk komplisert, både når det gjelder kompetanse, syklotroner og krevende logistikk, sier han.

Flittig bruker. Anne Naalsund, overlege som jobber mye med lungekreft, er en av de mest aktive brukerne av PET-senteret ved Rikshospitalet.

- Vi har ikke bedre hjelpemiddel enn PET til å vurdere om pasienten kan opereres eller ikke, sier hun.

Hun mener alle pasienter man vurderer å operere for at de kan bli helt friske, bør til PET-skanning. Det som kan skje, er at man oppdager spredning andre steder i kroppen. Det betyr at prognosene er mye dårligere, og at operasjon ikke vil gjøre dem friske likevel.

- Vi sparer pasienten for svære inngrep som tar fra dem noe av den tida de kunne hatt det bra, sier Naalsund.

I tillegg sparer det samfunnet for ressurser. Men overlegen understreker at PET ikke må forsinke operasjonen mer enn 14 dager. Da får man heller operere snarest mulig.

LES OGSÅ: