Verdidebatt

Nærheten blir en utfordring

Den største utfordringen i Etiopia nå er å endre folks adferd. Etiopierne har felleskapsorientert kultur med mye hilsing, kyssing og spising av felles mat.

Eivind Aalborg

Landdirektør i Kirkens Nødhjelp, bosatt i Etiopia

I Etiopia er det foreløpig «stille før stormen». Gatene er mye roligere enn normalt og mye aktivitet er stoppet opp. Nå gjenstår det å se om og hvordan smitten sprer seg. Foreløpig er det kun tolv personer, ifølge offisiell statistikk, som er smittet av COVID-19 i Etiopia.

Mye spising og kyssing

Opp mot halvparten av alle arbeidstakere i Addis Abeba er dagarbeidere. Går de ikke på jobb, får man ikke lønn. Skulle landet ytterligere lukkes ned, vil det få dramatiske konsekvenser for svært mange.

Etiopia er et folkerikt land der folk bor og lever tett på hverandre. I tillegg har de en utpreget fellesskapskultur. Her er det mye hilsing, kyssing og spising av felles mat. Man sitter tett i alle minibusser som frakter folk til og fra jobb. Alle går i kirkene eller i moskeene. Med andre ord er det mange anledninger der man er svært tett på hverandre, og kan spe smitte! Parallelt med et helsevesen som ikke har ressurser til å håndtere en pandemi blant befolkningen, er det nå gode grunner til å være bekymret.

Eivind Aalborg jobber i Kirkens nødhjelp som Landdirektør for Etiopia. Han bor i hovedstaden Addis Abeba.

«Min vurdering er at den største utfordringen nå, er å endre folks adferd og bedrive mer «sosial distansering» i en svært sosial- og felleskapsorientert kultur», skriver Eivind Aalborg. Foto: Privat

LES OGSÅ: Ikke alle verdensreligioner tar smittefaren like på alvor

God informasjon

Men jeg er imponert over myndighetens håndtering av situasjonen. I forrige uke stengte man ned skolene og offentlige kontorer. Idretts- og kulturarrangementer er avlyst, bybanen er lukket, og det er blitt innført restriksjoner på hvor mange som kan sitte i bussene. Samtidig har man gått offensivt ut med god informasjon til befolkningen om hygiene, sosial distanse og så videre. Når vi ringer noen, får vi ikke ringetone, men koronainformasjon på øret mens vi venter på at noen skal svare i den andre enden.

Folk tar også ansvar på eget initiativ. Kafeer, restauranter og butikker har vært tidlig ute med å sette opp vasker som folk kan vaske hendene i, samt hengt opp informasjon. De religiøse lederne har også vært ute med god og relevant informasjon der man kommuniserer at man både skal faste og be, men også rette seg etter myndighetenes råd og anbefalinger. På vei til jobb i går møtte jeg en ortodoks prest som gikk gjennom nabolaget vårt og svingte et røkelseskar og ba en liturgi. Dette er et eksempel på at kirken nå går ut til folk der de er, for å unngå at folk skal samles i kirkene.

LES OGSÅ: Professor Idar Kjølsvik reiser hjem fra USA: «Trumps korona-politikk er livsfarlig»

Fellesskapskultur

Min vurdering er at den største utfordringen nå, er å endre folks adferd og bedrive mer «sosial distansering» i en svært sosial- og felleskapsorientert kultur. Fra Kirkens Nødhjelps side fortsetter vi å jobbe med våre vann-, sanitær- og hygieneprosjekter. Disse har jo aldri vært viktigere enn nå!

I tillegg har vi jobbet med det interreligiøse rådet, der alle trossamfunnene er med. I forrige uke hadde alle de religiøse ledere en felles pressekonferanse, der de gikk ut med god informasjon om korona. Om et par dager vil vi ha en større, tverreligiøs aksjon i Addis Abeba, der det deles ut informasjonsfoldere, samt håndrens, utenfor en del ortodokse kirker, moskeer og på noen busstasjoner. Dette gjør vi både for å hindre korona i å spre seg, men også for å vise religiøst samhold i en vanskelig tid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt