Presidenten er gal
Når folk hjemme i Norge er misfornøyde med hvordan myndighetene håndterer pandemien, skjønner vi her i USA ingenting. Dere skulle prøvd å leve med en gal president.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Idar Kjølsvik
Professor i teologi ved Princeton University
Jeg er for tiden gjesteprofessor på det teologiske seminaret ved Princeton University i New Jersey, USA. Jeg har rett og slett ikke ord for det som skjer her i USA akkurat nå. President Donald Trump er gal.
Mens det med rette har vært krigslignende tilstander i Norge og Europa i over en uke, har republikanerne, med presidenten i spissen, så langt ment at Korona-pandemien er mindre alvorlig enn en alminnelig influensa.
Presidenten har flere liv på samvittigheten
De såkalt liberale mediene og store deler av befolkningen følger likevel med på hva som skjer i Europa og resten av verden, og demokratisk styrte kommuner og delstater har tatt grep. Men i republikanske deler av landet går livet nesten som normalt. At virus også er politikk, er blitt veldig tydelig.
Aller verst er det at de sentrale styresmaktene så langt er direkte kontraproduktive. Presidenten har ifølge nyhetskanalen MSNBC allerede flere liv på samvittigheten, menneskeliv som kunne vært reddet om han hadde grepet inn.
At de føderale myndighetene gjør for lite, for seint og planløst, gjør også at ulike lokale myndigheter famler i blinde selv om de har forstått alvoret. Naboer gjør motstridende ting og ødelegger for hverandre.
I Trump-land er det full fest - ungene har «ferie»
Princeton, New Jersey er demokratisk styrt både i kommunen og staten. «Social distancing» praktiseres faktisk. Universitetet vårt var først ute og stengte allerede forrige uke. For to dager siden stengte kommunestyret skolene, og i går ble vi alle pålagt portforbud, for første gang i nyere amerikansk historie så vidt jeg har forstått.
Demokratiske New York nord for oss ser i mye større grad enn andre mot Europa. I New York City opptrer man fornuftig og trosser presidenten. Der har de innsett at USA ikke har forberedt nesten noe, og stenger ned.
Men nabostatene våre i sør er Trump-vennlige. Der er det nå full fest fordi ungene har fått «ferie» fra skolen. Butikker og utesteder er fulle av folk. Til nå har de rett og slett latt som om ingenting har skjedd.
Vi vil vekk fra USA. Vi føler oss ikke trygge
Som gjesteprofessor på det teologiske seminaret har jeg fått oppleve en faglig opptur som ikke hadde vært mulig hjemme. Kona mi undersøker sammenhengen mellom økonomi og teologi i de to største menighetene i Princeton. De fire barna våre hadde det tøft i starten, de kjente absolutt ingen, men så løsnet det og nå blomstrer de både sosialt og faglig. Så ble det bråstopp. Barna gråter og er utrøstelige. Pappahjertet revnet da de to eldste forstod alvoret. Vi har på ingen måte lyst til å forlate Princeton.
Men hjem, det må vi nå. Og vi vil. Vi visste ikke før at det kan kjennes på kroppen hvordan et land blir styrt. At styresmakter kan ødelegge både nattesøvn og livskvalitet. Og selv om vi skjønner at Norge er tungt preget av alvor nå, vet vi at det kommer til å være tryggere for familien vår der. Fordi styresmaktene er gode.
For vi har fulgt med på nyhetene i begge land. Etter Donald Trumps tale onsdag kveld ville vi vekk fra USA. Etter Erna Solbergs tale på torsdag ville vi til Norge. Vi bestilte billetter. Jeg håpet først i mitt stille sinn at vi kunne avbestille dem igjen, men da statsministeren talte på nytt på lørdag gikk vi ned i boden og hentet koffertene.
Jeg stemmer ikke på Erna, men nå elsker jeg henne
Jeg stemmer ikke på statsminister Erna Solbergs parti. Så mye kan jeg si. Likevel elsker jeg henne høyt akkurat nå. At det går an å ha en så stødig leder! At det går an å ha styresmakter som vil folket sitt det beste, gjør vedtak som ikke gagner et bestemt parti og deres velgergruppe, som ikke mener at skattelette løser alt. Når folk hjemme er misfornøyde med myndighetene i Norge nå, i denne situasjonen, skjønner vi her i USA ingenting. Dere skulle prøvd å leve med en gal president. Det skaper angst, ødelegger livskvaliteten og er faktisk direkte livsfarlig.
For noen dager siden prøvde Donald Trump å betale flere millioner dollar for rettighetene til en Korona-vaksine som et firma i Tyskland er i ferd med å utvikle. Han ville sikre seg vaksinen eksklusivt for USA, uten at andre land skulle få del i den. Heldigvis gikk ikke det Tübingen-baserte firmaet med på det og den tyske regjerningen grep også inn. Denne episoden sier alt om Trump. Han er ikke bare gal, politikken hans om Nasjonen Først er ond.
Å leve i et land med en gal president gjør jeg ikke en gang til
Time for time har dagene for vår lille familie blitt stadig mer dramatiske. De første billettene ble kansellert natt til søndag – og vi måtte kjøpe nye til nesten 50.000 kroner ekstra. Det gjorde vondt. Mens jeg har sittet og skrevet disse linjene natt til onsdag, plinger det i PC’en enda en gang; Nå vil Norwegian endre reiserute igjen, og fly oss hjem til Trøndelag via London, Stockholm og Oslo. Heldigvis uten å kreve mer penger. Kanskje må vi av gårde allerede nå om noen timer. Kanskje i morgen. Kanskje neste dag. Vi vet ikke.
Vennene, kollegene og menigheten vår her i Princeton er samstemte om at de vil savne oss. Og vi gråter over å måtte forlate dem. Vi sier til alle at vi kommer tilbake, helt sikkert. Dette er bare en pause. Men en ting har jeg likevel bedt dem alle om å love meg: at de bytter ut presidenten innen neste gang. Å leve i et land med en gal president gjør jeg ikke en gang til.
LES MER:
• Jan Hanvold: «Vi får ta hverandre i handa, vi som ikke tror på koronavirus»
• Professor spår langvarig lockdown i Norge: – Ingen lignende erfaring i vår generasjon
• Ropstad med beskjed til barn som er redde for korona: – Det skal gå bra