Vanskelig å hjelpe unge som etterlates av foreldrene i utlandet

Da sommeren nærmet seg merket Azra Kurtovic økende pågang fra elever med minoritetsbakgrunn. Hun jobber som minoritetsrådgiver på Oslo Handelsgymnasium, en jobb hun har hatt i ett år.

Elevene frykter at foreldrene skal etterlate dem på sommerferie i opprinnelseslandet sitt. Utdanningsnytt skrev først om saken.

I fjor var det 20 elever som fryktet å bli etterlatt i utlandet, og 10 som hadde blitt etterlatt i utlandet. I 2017 ble 25 etterlatt i utlandet, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoraktet (IMDi).

Rett før reise

– Hva gjør at dere ikke får stoppet flere av elevene før de drar og blir etterlatt?

– En faktor er at elevene til slutt velger å reise selv. Fordi de tenker at intensjonene til foreldrene og besteforeldrene er gode. Når de først kommer i den situasjonen tenker de: «Oi, dette var ikke helt som jeg hadde tenkt», sier Kurtovic.

Hun forteller at ungdommen ofte tar kontakt veldig kort tid før de reiser.

– En annen faktor er at hjelpeapparatet kan være tregt, og at sakene ikke oppdages tidlig nok. Ofte kommer eleven og sier: «Jeg reiser i morgen, hva gjør jeg nå?»

LES OGSÅ: Regjeringen vil ta passet fra barn og unge som kan bli sendt ut av landet mot sin vilje

Alene på vestkanten

Oslo Handelsgymnasium blir restaurert i sommer. En stor globus står midt på gulvet, trolig på grunn av oppussingsarbeidet.

200 av 1000 elever ved skolen i Frogner bydel har et annet morsmål enn norsk. Det høres kanskje mye ut, men i Oslo er det ikke det. Skolen er ikke like global som andre skoler i hovedstaden.

Hun er den eneste minoritetsrådgiveren på Oslo vest, og har ansvaret for å være den som plukker opp tegn på at elever i bydelen kan være i fare for å bli etterlatt i utlandet.

I alvorlige saker kontakter Kurtovic andre myndighetsinstanser.

– Det er utrolig viktig å bygge tillit til ungdom. Men like viktig er det å opplyse dem om at jeg har meldeplikt og avvergingsplikt. Er det fare for ditt liv og din helse, så må jeg si ifra, sier Kurtovic.

Hun forteller at hvilken side av Oslo eleven bor på kan ha en innvirkning på hvor godt barnevernet er til hjelp. De elevene som bor på østkanten møter et barnevern med større erfaring med slike saker enn barnevernet har på vestkanten.

LES OGSÅ: Bistandsadvokat vil ansvarliggjøre koranskole i Marokko-saken

Koranskolene

NRK har satt søkelys på koranskoler i Somalia, og på hvordan tortur blir brukt mot norske elever som har blitt plassert der.

Det får sjelden store konsekvenser for foreldrene som har etterlatt barna sine på koranskoler.

– Det har så langt ikke vært noen domfellelser i Norge mot foreldre som har sendt barna på koranskoler, skriver fungerende direktør for Analyse- og mangfoldsavdelingen, Andreas Halse, i en epost.

Politiet i Oslo har fått to anmeldelser i etterlatelsessaker. Den ene er henlagt på grunn av manglende bevis. Status for den andre saken er uklar.

Samtidig er ikke de fleste sakene like alvorlige som de NRK har meldt om, mener Kurtovic.

– De sakene finnes, men det er viktig å huske på nyansene og at hver sak er forskjellig, sier Kurtovic.

LES OGSÅ: Frp misfornøyd – krever enda strengere tilsyn med «koranskoler»

Sikkerhet

Kurtovic forteller at hun har hatt saker med elever som frykter å bli etterlatt i av foreldrene hvis de reiser, og elever som kommer tilbake til Norge etter å ha blitt etterlatt i utlandet.

– For de som skal reise handler det ofte om å fortelle dem hva som kommer til å møte dem der: Hva er konteksten eleven reiser til, og hvordan mulighetene er til å få hjelp der eleven reiser til, sier Kurtovic.

Det viktigste handler om hvor farlig det kan være å reise, forteller hun.

– Utenriksdepartementet fraråder norske borgere å reise til deler av Pakistan, Afghanistan eller Somalia. Det er mange som ikke tenker på at de skal reise til et land der reise- og helseforsikringen ikke fungerer. Hvis det skjer noe dramatisk i utlandet, kan det også være vanskelig for norske utenriksstasjoner å hjelpe, sier hun.

For de som kommer tilbake skal hun legge til rette for at de takler tilbakekomsten så godt som mulig.

– Det kan være en tøff overgang. Både med tanke på norskferdigheter og forståelse for det norske samfunnet. Du har gjerne vært et sted hvor det er konflikt og kan få psykiske utfordringer som følge av det, sier Kurtovic.

---

Minoritetsrådgivere

• Er ansatt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
• Jobber på utvalgte skoler for å gi støtte til personer som er utsatt og sårbare for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og annen æresrelatert vold.
• Gir råd og veiledning til andre som jobber med sårbare personer.
• Nå jobber det 38 minoritetsrådgivere i hele landet. I år skal det ansettes 11 nye.

---