Strid om hva bistandskuttene egentlig forteller

– Ikke gjør dette en gang til, advarte Venstre-leder Trine Skei Grande da Stortinget behandlet nedkuttede bistandsposter i Utenriksdepartementets budsjett.

Budsjettkampen om regjeringens forsøk på heller å bruke 4,2 bistandsmilliarder på hjemlige flyktningtiltak fikk torsdag sin sluttrunde i Stortinget.

Men striden er ikke over: Nå handler den om hva som er den rette fortellingen om neste års bistand.

LES OGSÅ: KrF kjempet tilbake 200 bistandsmillioner

«Historisk høyt bistandsbudsjett», lød det fra Høyres talere. Partiets folk gjentok at det tross alt handler om et budsjett på hele 37,5 milliarder – og en bistandsandel på 1,1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI).

– Det er tidenes humanitære krafttak, sa utenriksminister Børge Brende.

– Også etter at vi behandlet tilleggsbudsjettet er Norge per innbygger landet som nest etter Luxembourg gir mest til bistand, poengterte han.

Takket hverandre

Budsjettforliket endte med at KrF og Venstre fikk forhandlet tilbake 1,3 milliarder kroner til den langsiktige bistanden som organisasjonene driver. Det var tøff kamp.

Derfor kjøper ikke hverken Venstres Trine Skei Grande eller KrFs bistandstalsmann, Kjell Ingolf Ropstad, Høyre og Frps rosende ord om bistandsnivået.

– Da jeg leste budsjettforslaget, ristet jeg på hodet. Det var absurd, for det var ingen forklaring på kuttene, sa Ropstad.

LES OGSÅ: Slik blir bistandskuttene reparert

Grandes advarsel til regjeringen mot å gjenta kuttene gjelder spesielt støtten til den informasjonsvirksomheten organisasjonene driver. For hos dem skapes debatt som i sin tur også når Storting og beslutningstakere.

Skjult omlegging

Flere partier mente regjeringens foreslåtte kutt på 4,2 milliarder ville endret hele innretningen på norsk bistand om dette ble vedtatt.

– Regjeringen forsøkte i 14 dager å gjennomføre en reform i bistanden, sa Ropstad og etterlyste stortingsmeldinger først om man skal gå så drastisk til veks.

– Hadde dette blitt vedtatt, ville norsk FN-politikk blitt endret, sa Ap-talskvinne Anniken Huitfeldt.

– Bistandspolitikken vår ville blitt lagt om med et pennestrøk, hevdet Sps Liv Signe Navarsete.

Oppstrekk for ukjente tall

I innstillingen til budsjettet reagerer alle partiene – minus Høyre og Frp på at regjeringen ikke følger opp et enstemmig pålegg fra i fjor: I en merknad ba da alle partier regjeringen rydde i måten den presenterer tall på i budsjettet.

Blant annet het det at «budsjettstrukturen har fått preg av samleposter». Og dette kunne «vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midler brukes».

Derfor ba flertallet regjeringen forbedre muligheten for innsyn. Verken på feltet «Bistand til Afrika» eller overfor andre regioner mener Ap, SV, Venstre, KrF og Sp at regjeringen dette året har fulgt opp anmodningen.

Det er forunderlig at et departement har behov for å gjemme hva de holder på med. Det handler om store summer, og dette har vært tilstanden under flere regjeringer. Så nå må statsråden ta tak i departementet sitt, sier Venstre-leder Trine Skei Grande, som sitter i komiteen.

Viser ikke bevilgninger

Også neste års bevilgninger til Asia kan virke uklare både for opposisjon og interessegrupper. I innstillingen skriver Høyre og Frp rett ut at «fordelingen av bevilgningen for 2016 vil først bli besluttet når budsjettet for 2016 er vedtatt».

Dermed hadde ikke Stortinget anledning til å følge med i fordeling av midlene.

– Det kan se ut som om andre ikke får vite hva bistandspenger skal gå til før de er stemt over?

– Årsaken er at regjeringen bør ha visse friheter til å fordele, svarer Høyres talsmann, Øyvind Halleraker.