KrF kjempet tilbake 200 bistands-millioner

Reaksjonene var svært sterke i KrF da partiet ved en tilfeldighet oppdaget at regjeringen for få uker siden hadde hentet inn nye 1,1 milliarder kroner, da fra inneværende års bistandsbudsjett.

Da pågikk det nemlig samtidig en tøff forhandlingskamp om et kutt på hele 4,2 milliarder kroner i bistandsbudsjettet for 2016.

Regjeringen ville bruke neste års bistandsmidler til hjemlig flyktninghjelp – og så forsynte de seg i tillegg av midler for året 2015 også.

– Jeg er glad for at vi nå har fått en løsning på plass, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

LES OGSÅ: Nytt sjokk-kutt gir krisestemning

Stortingets Utenrikskomité avga onsdag innstillingen til den såkalte nysalderingen, der det fremgår at 200 av de 1100 millionene er flyttet tilbake til feltet de kom fra: Bistand.

• 100 millioner kroner skal gå til Høykommissæren for flyktninger.

• 100 millioner skal gå til FNs matvareprogram.

Etter det Vårt Land forstår hadde KrF håpet på å forhandle tilbake en høyere sum enn 200 millioner kroner. Men når bare få uker av året gjenstår, blir det i praksis svært vanskelig å få iverksatt større bruk.

Penger fra budsjettavtalen

Grunnen til at KrF reagerte sterkt, var at kuttet på 1,1 milliarder var fra en budsjettpost som KrF hadde kjempet frem som seier under fjorårets budsjettstrid. Dermed mente KrF at Høyre/Frp-regjeringen hadde forsynt seg av avtalte penger.

– Vi har en avtale om budsjettet, så kommer regjeringen og hindrer iverksettelse av avtalen, nesten et kvartal før året er omme. Dette skjer uten at vi blir informert eller konsultert. De holder igjen utbetaling og aktivitet, uttalte Hareide til Dagens Næringsliv 25. november.

Fortjener litt ros, også.

I KrFs leir antar man at regjeringen nå har forstått alvoret: At slike kutt ikke skal skje igjen – uten i det minste en dialog.

LES OGSÅ: Slik blir bistandskuttene reparert

KrF-leder Hareide sier nå at partiets reaksjon var «prinsippiell»:

– Vi hadde en avtale etter fjorårets budsjettforhandlinger. Men nå er saken avklart i Utenrikskomiteen og regjeringen fortjener også ros for å ha vist vilje til å endre i forslaget sitt, sier han.