Bistand er blant de store postene på statsbudsjettet, med rundt 35 milliarder kroner årlig som mest mulig effektivt skal fremme utvikling og fattigdomsreduksjon. Likevel blir ikke pengene styrt av et eget departement, men av Utenriksdepartementet (UD).

– Dette er uheldig. Så lenge UD har hånd om bistanden vil nasjonale norske egeninteresser i for stor grad også prege utviklingspolitikken. Det betyr mindre fattigdomsbekjempelse for hver krone enn vi kunne fått til med en annen og mer optimal organisering, sier Rune Jansen Hagen, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen.

LES MER: Flinkeste gutt i FN-klassen

KrF ønsker statsråd

De neste ukene kan bli avgjørende for forvaltningen av norske bistandskroner framover. KrF har som et prioritert mål i regjeringsforhandlingene å få etablert et eget departement for bistand.

– Vi ønsker et eget utviklingsdepartement, bekreftet KrFs partileder Knut Arild Hareide før jul. Partiet ønsker også å sikre seg utviklingsministeren.

Høyre og utviklingsminister Nikolai Astrup ønsker imidlertid ikke et eget departement. Han mener det vil bety flere ansatte i byråkratiet, med økte kostnader, unødvendig dobbeltarbeid og svekket bistandsfaglig kompetanse på ambassadene.

Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets forsvars- og utenrikskomité, frykter at et eget utviklingsdepartement vil føre til faglig fragmentering og mindre samstemthet i bistanden.

LES MER: Vil ha mer velferd i bistand

Flere byråkrater?

Rune Jansen Hagen ser ingen grunn til at en slik omorganisering trenger bety flere ansatte, slik Astrup hevder:

– Om det likevel skulle skje, så er ikke det noe problem dersom det totalt sett fører til mer effektiv bruk av bistandsmilliardene. I dag forvalter UD og bistandsdirektoratet Norad et enormt antall budsjettkroner per ansatt, påpeker Hagen.

Han mener KrF-modellen og regjeringsforhandlingene innebærer en sjelden politisk mulighet til å rokke ved UDs endringsvegring. Mislykkes KrF, frykter Hagen at toget er gått for lang tid framover for et mer kompetent og effektivt bistandsbyråkrati.

LES OGSÅ: Vil utvide abort-tilgang

To andre modeller

Det vil uansett bli endringer i bistandsforvaltningen. Astrup har på sitt bord forslag til to ulike organisasjonsmodeller. Den såkalt integrerte modellen går ut på at Norad blir nedlagt og oppgavene overført til et utvidet UD, altså stikk i strid med KrFs forslag.

Denne modellen møter motstand også i de bistandsfaglige miljøene, ikke minst innad i Norad, der fagforeningene frykter både bistandsfaglig fragmentering og storstilt outsourcing av oppgaver til konsulentselskaper.

Det andre reformalternativet er en såkalt delegert modell, der Norad videreføres, mens UD får noe styrket bistandsfaglig kompetanse og sterkere politisk styring. Astrup mener begge disse modellene er langt bedre enn å opprette et eget departement.

LES OGSÅ: Eventyrlig skattejakt

Mindre effektiv bistand

Leder Øyvind Eggen i Regnskogfondet har bred bistandsfaglig erfaring, blant annet som leder av evalueringsavdelingen i Norad. Han mener Norges bistandsfaglige spisskompetanse er svekket gjennom flere regjeringer.

– Et signal om dette er at Norge nylig havnet som nummer 26 av 27 land på Center for Global Development sin liste over kvaliteten på bistanden, sier Eggen.

Han påpeker at Norge før var internasjonalt anerkjent for å levere både kvalitet og kvantitet i bistanden, mens det nå mest er størrelsen på bistanden som vekker oppmerksomhet.

– Fortsetter dette, risikerer vi at både utviklingseffekten og deler av vårt internasjonale omdømme forvitrer, frykter Eggen.

LES MER: Kan frata Norad bistandskontroll

Mer bistand per krone

I motsetning til Astrup mener Eggen at et eget departement både kan gi en rasjonaliseringsgevinst, og bedre kvalitetssikring av bruken av 35 milliarder bistandskroner.

– Det er både ønskelig og mulig å få mer ut av hver bistandskrone. I dag er det et problem at UD på den ene siden skal tjene norske egeninteresser og norske borgere, mens bistandens mål er å tjene innbyggerne i utviklingsland, sier Eggen.

Han mener et eget departement med spesialister på bistand, vil skape et ønskelig skille til de utenrikspolitiske «generalistene» i UD som primært skal tjene norske egeninteresser. Gjennom samlokalisering mener Eggen man kan unngå dobbeltarbeid og sikre godt koordinert innsats.

LES MER: Vil til FNs sikkerhetsråd

Jager bistandsprosenten

Rune Jansen Hagen mener jaget etter å oppfylle bistandsprosenten, som innebærer et raskt voksende bistandsvolum, har fått skygge for den viktigere debatten om kvalitet i bistanden.

Hagen er kritisk til en egeninteressepolitikk som hemmer effektiv bistand:

– Det skjer eksempelvis når norske handels- og næringslivsinteresser i sør går foran hensynet til utviklingslandenes egne interesser, og når bistanden brukes av Norge for å markedsføre seg internasjonalt, sier Hagen.

LES OGSÅ: Selger inn gamle FN-bragder

Status og oppmerksomhet

Han mener norske politikere, fordi de har så mange bistandskroner til rådighet, altfor ofte kaster seg ukritisk på internasjonale utviklingsinitiativ for å skaffe utenrikspolitisk gevinst.

– Dette gir norske politikere og byråkrater oppmerksomhet, status og tilgang til høytstående fora og personer, men ikke nødvendigvis mer fattigdomsbekjempelse, som jo er hovedmålet med bistandsmidlene, sier professor Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen.