I tråd med budsjettlekkasjene foreslår regjeringen at det neste år blir brukt 37,8 milliarder kroner på bistand, en økning på over 7 prosent siden i fjor. Av dette skal 3,2 milliarder kroner forvaltes av andre departementer, i hovedsak av Klima- og miljødepartementet.

Mindre til asyl

Rekordsummen på nesten 38 milliarder kroner er bare 1 milliard kroner høyere enn bistanden i 2016, men reelt sett går en større andel til ren bistand.

Grunn: Siden Norge tar imot langt færre asylsøkere i år og neste år enn årene før, blir en mindre del av bistandsbudsjettet brukt til å dekke asyl- og flyktningutgifter i Norge.

For 2019 er disse tiltakene beregnet til 556 millioner kroner, en nedgang på 869 millioner kroner sammenlignet med 2018.

Rekordbistanden er en direkte konsekvens av enigheten i Jeløya-plattformen om at Norge skal bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand, et nivå som også støttes av de rødgrønne partiene.

Flinkest i klassen

Når samtidig den norske økonomien vokser kraftig, framstår utviklingsminister Nikolai Astrup som den flinkeste gutten i klassen til FNs generalsekretær Antonio Guterres.

Det rekordhøye budsjettforslag er hele 65 prosent høyere enn bistandsbudsjettet for 10 år siden. Likevel kritiserer både KrF og Redd Barna at det ikke helt oppnår den lovede 1-prosenten av brutto nasjonalinntekt (BNI):

– Regjeringens budsjettforslag mangler fortsatt 228 millioner kroner dersom bistanden skal være på 1 prosent, sier Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt skriver på Twitter at hun er «veldig overrasket over at bistandsbudsjettet faktisk er litt under 1 prosent av BNI når regjeringen har gått så høyt på banen».

Svekket kvalitet?

Direktør Ottar Mæstad ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) mener politikere og organisasjoner er altfor opptatt av at bistanden på desimalen skal utgjøre minst 1,0 prosent av BNI. Han stiller spørsmål ved om Norge makter å kvalitetssikre bistanden godt nok hvis beløpet gjør store hopp fra år til år.

– Riktig nok kanaliseres en stadig større andel av norsk bistand via internasjonale organisasjoner og multilaterale fond, men det er ikke blitt flere ansatte i norsk bistandsforvaltning de siste ti årene, påpeker Mæstad.

Siden 2008 har bistandsbudsjettet svulmet fra 23 milliarder kroner, til 38 milliarder kroner i forslaget for neste år, i takt med økende norsk rikdom.

Sårbare stater

Regjeringen vil doble støtten til sårbare stater og regioner til over 700 millioner kroner. Bak ligger sterk bekymring for opphopning av fattigdom i land med væpnet konflikt:

– Det er en klar sammenheng mellom væpnet konflikt og fattigdom. Med dagens utvikling vil 60 prosent av verdens fattige bo i sårbare stater innen 2030, advarer regjeringen i budsjettforslaget.

Kirkens Nødhjelp er i utgangspunktet positive til at mer penger går til sårbare stater i beltet fra Afghanistan til Sahel:

– Men da forutsetter vi at innsatsen styrkes også blant de lokale aktørene, som best vet hvor skoen trykker. Vi kan ikke overlate alt til multilaterale aktører, sier Sven Larsen, fungerende leder for politikk og samfunn i KN.

Mer havsatsing

Regjeringen legger en betydelig grad av havsatsing inn i bistandsbudsjettet:

– En viktig del av innsatsen for klima, miljø og hav er kampen mot marin forsøpling. I budsjettet for 2019 vil regjeringen trappe opp innsatsen til 400 millioner kroner. Dette er en økning på 250 millioner kroner fra budsjettet for 2018. De neste fire årene er ambisjonen vår å bruke 1,6 milliarder kroner til dette formålet, sier utviklingsminister Níkolai Astrup i en pressemelding.

Andre bistandspunkter:

• Regjeringen trapper opp innsatsen for menneskerettigheter med 88 millioner kroner, til totalt 680 millioner kroner.

– Det er viktig for Norge å støtte opp om de mest sårbare statene. Dersom de forblir ustabile, kan de gi grobunn for ulike typer trusler som også kan ramme Europa og oss, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

• Siden 2013 har regjeringen økt det samlede humanitære budsjettet med over 50 prosent. For neste år legger regjeringen opp til en økning på 250 millioner kroner, til nesten 5,4 milliarder kroner.

• Foreslår å øke bevilgningen til fornybar energi fra 570 millioner i 2018 til over én milliard kroner i 2019.

Bekymret over sult

• Øker støtten til matsikkerhet og klimasmart landbruk med 60 millioner kroner. Økningen skal øremerkes tiltak i sårbare områder som er hardt rammet av klimaendringer.

– Jeg er bekymret over nye tall som viser at 820 millioner mennesker ikke får nok næring. Det er to viktige årsaker til dette: menneskeskapte kriser og konsekvensene av klimaendringene. Dette er bakgrunnen for at vi nå jobber med en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, sier Astrup.

Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard roser regjeringen for å anerkjenne problemet, men sier økningen monner lite:

– En økning på 60 millioner kroner står ikke i forhold til utfordringene, og er altfor liten til å ha en reell effekt på å bekjempe sult, sier Odegard.

Skuffet over flyktninger

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener regjeringen ikke gjør nok for verdens flyktninger, som er på et rekordnivå:

– I en tid med et rekordhøyt antall mennesker på flukt, og hvor nesten ingen kommer til Norge, er det skuffende at regjeringens nødhjelpsbudsjett ikke samsvarer med politikernes løfter om et krafttak for flyktningene «der de er», sier Egeland.