Nyheter

Slik vil biskopene ha det

Her er bildet som gikk verden rundt: Presten og imamen som gikk sammen fra Nesodden kirke til det muslimske gravfeltet.

Bano Rashid (18) var det første Utøya-offeret som ble begravet. Hun kom til Norge som fireåring sammen med sine foreldre fra Kurdistan, Irak.

Banos foreldre ønsket at begravelsen av AUF-jenta skulle bli en forsoning mellom islamske og kristne religiøse elementer.

Denne uka er Bispemøtet i Den norske kirke samlet, blant annet for å utarbeide en såkalt pastoral veiledning om hvordan prester og menigheter kan takle slike utfordringer uten at det blir «blanding av ulik religionsutøvelse».

«Religionsmøtet ved kirkelige handlinger» var biskop Halvor Nordhaug tema ved Bispemøtets åpning mandag.

LES OGSÅ: Biskopene skal diskutere koranlesing i kirken

Ikke felles ståsted i familien

«Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere ikke vil være et felles ståsted for alle i samme familie», mener Nordhaug.

– Hvordan kan vi som kristen kirke vise nestekjærlighet og gjestfrihet i møte med mennesker av annen tro, og samtidig unngå å opptre slik at skillet mellom ulike religioner utviskes på en måte som kommer i konflikt med vår egen og kanskje også andres tro? spør biskopen.

Anne Marit Tronvik var sokneprest på Nesodden og forrettende prest da Bano Rashid skulle begraves etter den grufulle terroraksjonen mot ungdommene på Utøya 22. juli 2011.

Bildet av presten Tronvik sammen med imamen Senaid Kobilica ble publisert i enormt mange medier. Det ble stående som et symbol på forsoning, integrering og fellesskap på tvers av religioner – det som terroristen Anders Behring Breivik var motstander av.

– Ikke religionsblanding

– Men det er en misforståelse når det sies at dette var en kristen og muslimsk begravelse. For meg var dette ingen blanding av to ulike religioner. Jeg ønsker verken å gå på akkord med min kristentro eller med kirkens liturgi, sier Anne Marit Tronvik til Vårt Land.

Dagen før begravelsen fikk hun henvendelse fra avdødes familie om det gikk an å ha kristen seremoni i kirken og muslimsk nede ved graven.

– Da jeg fikk bekreftende svar på at jeg kunne bruke kirkens vanlige gravferdsritual fullt ut, så jeg ingen grunn til å si nei, sier Tronvik.

LES INNLEGG FRA BISKOP NORDHAUG: Kan det leses fra Koranen i en gravferd?

Siden imamen var til stede i kirken, falt det naturlig at han og presten gikk sammen ned til det muslimske gravstedet. Slik ble det bygget bro mellom to atskilte ritualer.

– Tenker du annerledes om dette i dag enn du gjorde i 2011?

– Nei, jeg ville gjort det samme nå. Det er mer viktig enn noen gang at vi som kirke er tydelige på hva vi står for, for det eksisterer så mye religionsblanding blant folk. Men samtidig som kirken er tydelig på eget ståsted må vi møte de som tror og tenker annerledes med aksept og respekt, svarer Anne Marit Tronvik som nå er pensjonert sokneprest.

Biskopens grenseoppgang

Hun kjenner seg godt igjen i den grenseoppgang som biskop Halvor Nordhaug i sin kronikk i Vårt Land mandag tar til orde for i kirkens religionsmøte.

Tronvik mener at gravferden til Bano Rashid er et eksempel på at det går an å ivareta og respektere ulike troende – uten å kompromisse med egen tro.

– Bano Rashid var svært bevisst på at hun både var kurdisk og norsk. Hun hørte hjemme i to kulturer. Derfor ønsket foreldrene og søsknene at gravferden både skulle være norsk og kurdisk, kristen og muslimsk, oppsummerer presten.

I etterkant av den spesielle gravferden på Nesodden en sommerdag for snart fem år siden, ble Anne Marit Tronvik og Senaid Kobilica tildelt Toleranseprisen fra Stortingets presselosje. De to religiøse lederne har også møtt hverandre i en rekke sammenhenger, både i samtalemøter.

På felles reise til Kurdistan

– Foreldrene til Bano Rashid har opprettet et fond. Det var veldig interessant og sterkt å reise til familiens hjemsted, i Kurdistan i Irak, sammen med Senaid Kobilica og med hennes foreldre, forteller Anne Marit Tronvik.

Vårt Land lyktes mandag ikke å få Senaid Kobilica i tale. Imamen, som tidligere var leder i Islamsk Råd Norge (IRN), er nå dialogansvarlig i denne paraplyorganisasjonen for muslimske trossamfunn i Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter