Norge ble aldri en atommakt. De siste restene av den en gang storstilte­ norske satsingen på atomkraft er nå under avvikling. Men helt på tampen av det norske atomeventyret har det dukket opp en milliardregning til ettertanke, samt en urovekkende sikkerhetsskandale.

Forrige uke ble det klart at det vil koste sju milliarder kroner å rive de nylig nedstengte atom­reaktorene i Halden og på Kjeller. I tillegg kommer en regning på 13 milliarder kroner for å håndtere det radioaktive avfallet. Arbeidet med å rydde opp anslås å ta 20-25 år. 20 milliarder blekner selvsagt sammenlignet med Equinors skandaløse tap på 200 milliarder i USA, men det er en sur regning å betale for et prosjekt som ikke har gitt Norge noen ny storindustri, nye eksportinntekter eller målbare mengder elektrisk kraft.

Norge var tidlig ute

Da atomreaktoren JEEP I på Kjeller rett utenfor Oslo spaltet sine første atomer i 1951, ble Norge sammen med Canada de første ikke-stormaktene med en atomreaktor. Det var et stort og imponerende teknologisk skritt for et lite land. Satsingen var omfattende, og ambisjonene var høye.

De første årene stakk atomprosjektet, som sprang ut av Forsvarets Forskningsinstitutt, av med brorparten av offentlige forskningsmidler i Norge. Det ble planlagt atomkraftverk over store deler av landet. Det var ambisjoner om norsk eksport av atomreaktorer, og man så for seg en handelsflåte med norske reaktorer seilende på de syv hav.

Solgte atomleketøysett for barn

I hele den indu­strialiserte verden var atomoptimismen stor. Atomkraften skulle bli for «billig til å måles», ekspertene fnøs av muligheten for ulykker, og lovet at problemene med atomavfall ville bli løst. Fly, båter og biler skulle gå på atomkraft.

En amerikansk leketøyprodusent solgte til og med et eget atomleketøysett for barn, «Gilbert U-238 Atomic Energy Laboratory». For 49 dollar fikk du en geigerteller, fire biter med uran og et lite tåkekammer der barna selv kunne se strålingen. Batterier var selvsagt inkludert. ­Eksperimentsettet ble ingen kommersiell suksess. Det solgte bare 5.000 eksemplarer, og er siden blitt kåret til «verdens nest farligste leke», en solid nummer to etter hage-darts.

Vi fikk aldri atomdrevne biler­ eller fly, men de «utenkelige» ulykkene kom på rekke og rad. Windscale, Three Mile Island, Tsjernobyl, Fukushima er ikke stedsnavn som vekker gode minner­.

Og kraften ble ikke for billig til å måles, den ble stadig dyrere­. Storbritannias nyeste atomkraftverk ble over 30 milliarder ­dyrere enn antatt, og sliter med å konkurrere med vindkraft på pris. Atomkraften er blitt sikrere, men den er også blitt dyr og ­kapitalkrevende. Oppbevaringen av det farlige avfallet er heller ikke helt løst, og er fortsatt en hodepine for mange land.

Nå dukker regningen opp

Norge ble aldri en atomkraftnasjon. Vi hadde store mengder vannkraft og fant olje. Da Stortinget i 1979 skulle ta stilling til bygging av atomkraftverk i Norge var nedsmeltingen ved Three Mile Island-kjernekraftverket fortsatt friskt i minne.

Det ble ingen storsatsing. Men forskningsreaktoren i Halden fikk fortsette. I en fjellhall like ved et boligfelt ble det forsket på atombrensel og styring av kompliserte industrielle prosesser. Noen få isolerte stemmer har krevd reaktoren nedlagt, men den fikk fortsette uten de store offentlige kontroverser helt til den ble nedlagt i 2018.

Nå dukker altså regningen opp. Det er svært dyrt å stenge atomkraftverk. Norge må nå bruke 20 milliarder kroner for å rydde opp etter fire små forskningsreaktorer. Atomkraft etterlater ikke bare mengder med svært farlig avfall til kommende generasjoner, man etterlater seg også en ganske stor regning.

Teknisk Ukeblad: Sikkerhetsjuks

Ved siden av milliardregningen ved reisens slutt dukker det også opp en ­pikant forskningsskandale. Teknisk Ukeblad kunne nylig fortelle­ at en granskning har funnet­ at det i en årrekke kan ha foregått alvorlig juks med sikkerhetsdata ved Halden-reaktoren. Ifølge granskingsrapporten har en eller flere ansatte ved Institutt for Energiteknikk, som drev ­reaktoren, manipulert eller ­endret måledata.

Teknisk Ukeblad skriver at manipulasjonen av sikkerhetsdata ikke har betydd noe for sikker­heten ved Haldenreaktoren, men det undersøkes om mani­pulerte data kan ha påvirket sikker­heten hos kunder som har testet sitt atombrensel i Halden­. Saken ligger nå hos Økokrim.

Betent spørsmål

Atomkraften ble solgt inn som farefri og for billig til å måles. 70 års massiv satsing på denne energikilden i en rekke land verden­ over har fortsatt ikke innfridd disse målene. Nå selges den inn som det CO2-frie svaret på klimaproblemene.

Hvorvidt atomkraft en del av løsningen på klimaproblemene er et svært komplisert og betent spørsmål. I debatten framstilles ofte kritikere av atomkraft som styrt av følelser og angst. Spørsmålet er om atomkraftens ivrigste tilhengere har en realistisk vurdering av energikildens utfordringer, kostnader og ­begrensninger.

LES OGSÅ:

Naturens karbonlagring kan ta opp i seg en tredel av utslippene som må kuttes. – Har vært en blind flekk i klimapolitikken

Så mye kan hver sektor redusere, mener ekspertene bak Klimkur 2030

– 2020 blir gjennombruddet for elektrisk transport