Psykologer: Barn skadet av politiet

– Dette er den groveste kirkeasylsaken jeg har sett. Det handler særlig om hvordan politiet behandlet familien da de i februar gikk inn i kirkeasylet på Fitjar, sier forsker Elise Kipperberg ved Universitetet i Stavanger.

Hun har lang erfaring fra barnepsykiatrien og har forsket på barns rettigheter i asylsaker i Norge i nær 30 år.

LES OGSÅ: – Familien er i reell fare

Søknad sendt

Sammen med pastor Frank Håvik fra menigheten Nytt Liv og prost Kristin Moen Saxegaard ved Ringerike prosti, ber hun nå UNE, via familiens advokat, Jostein Løken, på ny vurdere om familien kan bli lovlig i landet i drøye seks måneder.

Den afghanske familien har sittet i asyl i Hønefoss kirke siden 18. mars i år, i påvente av at Borgarting lagmannsrett skal behandle anken på avslag om oppholdstillatelse den 18. juni. Løken sendte en omgjøringsbegjæring til Utlendingsnemnda (UNE) på vegne av familien i april, men fikk avslag. Nå er det sendt inn en ny omgjøringsbegjæring.

«Bekymret»

Vårt Land har fått lese begjæringen og dokumentasjonen som er sendt til UNE. Funn og konklusjoner i den barnepsykiatriske utredningen, er sterkt urovekkende, heter det i begjæringen.

De tre barna på ett, fire og seks år er påført store skader på grunn av pågripelsesaksjonene til Politiets Utlendingsenhet (PU) på Heiane asylmottak i mars i fjor og på Fitjar i Hordaland i februar. Barna er blitt utsatt for direkte psykisk vold og umenneskelig og nedverdigende behandling fra politiets side, ifølge begjæringen.

Spesielt kritisk er det for den psykiske helsen til den eldste sønnen.

LES OGSÅ: Ønsker mer ydmykhet

PTSD

I utredningen fra en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk slår to psykologspesialister fast at han har fått posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), på grunn av traumatiske opplevelser under flukten til Norge og opplevelser rundt politiets håndtering under pågripelsesaksjonene her i landet.

– Barnet vurderes påført skade gjennom politiets håndtering av familien under pågripelsen mars 2017 og februar 2018, heter det i utredningen.

Der understreker de to spesialistene at de er alvorlig bekymret for gutten, og at han trenger å leve i frihet og i tryggere rammer i påvente av konklusjon i familiens ankesak.

– Nei

UNE sier de er tilbakeholdne med å kommentere saker som skal opp i retten for ikke å forhåndsprosedere dem i media.

– Vi leser alt som kommer inn i saken, og de opplysningene vi har nå tilsier ikke at familien skal få lov å bli i landet inntil videre. Lagmannsretten har heller ikke gitt familien lov til å være i Norge frem til rettssaken skal opp, svarer seksjonssjef i Utlendingsnemnda, Ingun Halle, i en e-post til Vårt Land.

UNE sier de vil behandle omgjøringsanmodningen først etter at lagmannsretten har behandlet saken i sommer.

– Forsvarlig

– Har dere rukket å gå nøye nok igjennom begjæringen og tilhørende dokumentasjon, dere konkluderer raskt?

- Vi har lest grundig alt som har kommet inn i saken, og de opplysningene vi har nå tilsier ikke at familien skal få lov å bli i landet inntil rettssaken kommer opp, understreker Halle.

– Det er kommet alvorlige innvendinger fra psykologspesialister, som frykter for den eldste sønnens psykiske helse. De legger vekt på at han bør få komme ut av kirkeasylet og bo i tryggere former, fram til ankesaken til familien blir behandlet i sommer. Hvilke hensyn tar UNE til dette?

- Vi har vurdert helseopplysningene i saken, og mener vår konklusjon og vurdering av barnas situasjon er forsvarlig, svarer Halle.

– NOAS mener staten bør være mer ydmyk ved å gi flere asylsøkere utsatt iverksettelse når sakene deres når opp i lagmannsretten. Blant annet på grunn av rettssikkerhet. Hva mener UNE om dette?

- Et vedtak fra UNE betyr at saken er ferdig avgjort, da har både UDI og UNE vurdert den. En asylsøker kan ta saken inn for domstolene, men det gir da ikke en automatisk rett til å få bli i Norge inntil saken kommer opp for retten, svarer seksjonssjefen.

LES OGSÅ: Krever svar om politimakt i asylsak

Distriktene

Vårt Land har informert PU om innholdet i den psykiatriske vurderingen, slik det framkommer i denne saken. Men siden de ikke har tilgang til dokumentene, ønsker de ikke å kommentere saken. PU viser også til at de ikke kan kommentere pågripelsesaksjonen på Fitjar, fordi de er anmeldt til Spesialenheten.

PU kom nylig med retningslinjer for hvordan politiet skal opptre når de pågriper og uttransporterer enslige mindreårige asylsøkere og asylfamilier. De skal iverksettes fra neste år. Målet er å minske skadelig stress og traumer hos barn.

– I og med at vi lager denne veilederen, erkjenner vi at praksisen og den barnefaglige kunnskapen i politiet har vært for varierende og personavhengig, sa prosjektleder for barnefaglig kompetanseheving i Politiets Utlendingsenhet (PU), Christina Kloster, til Vårt Land.

LES OGSÅ: Livredde for politiet

LES OGSÅ: Anmelder politiet etter aksjon mot afghansk kirkeasyl-familie