Krever svar om politimakt i asylsak

– Dersom justisministeren fortsatt ikke gir innsyn i begrunnelsen i politiets maktmisbruk, så forhindrer han Stortinget i å utøve sin kontrollfunksjon over politiets bruk av maktmidler. Det vil jeg ikke akseptere, sier Petter Eide (SV) til Vårt Land.

Eide har i løpet av våren og høsten søkt svar fra henholdsvis nåværende og tidligere justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og Sylvi Listhaug (Frp). Han vil vite hvilke vurderinger og instrukser som ligger til grunn for «den overdrevne maktbruken» i politiaksjonene i Hordaland mot de afghanske barnefamiliene på Fitjar i februar, og ved Heiane mottakssenter på Stord i september.

– Sterkt traumatiserte

Forrige uke anmeldte menigheten Nytt Liv med pastor Frank Håvik i spissen Politiets Utlendingsenhet (PU) for måten politiet ­aksjonerte på mot barnefamilien på Fitjar. Fagfolk vurderer foreldrene, barna og en da 6 måneder gammel baby som «sterkt traumatisert av hendelsen» ifølge Håvik.

Også aksjonen mot barne-­familien ved Heiane mottak har vakt reaksjoner. Kommunen beskriver i et brev til Utlendingsnemnda (UNE) og PU at rundt 30 politifolk «nærmest okkuperte boligblokka» for å hente ut ­familien på seks, blant dem en alvorlig syk far. Familier og barn ved mottaket reagerte sterkt på hendelsen.

LES OGSÅ: Menigheten i Fitjar som huset en afghansk barnefamilie, anmelder Politiets Utlendingsenhet for måten de aksjonerte på mot familien i februar.

– Politiske føringer

– SV er sterkt imot at politiet opptrer på en brutal og skremmende måte, spesielt overfor barnefamilier, sier Eide. Han vil sette saken på Stortingets dagsorden med en egen debatt dersom han ikke får skikkelige svar eller flere, lignende saker kommer på bordet.

– Vi må vite om dette har ­politifaglige begrunnelser, og om det er foretatt risikovurderinger. Eller er dette føringer fra politisk ledelse, der politiet blir brukt i en slags kommunikasjonskampanje­ for å formidle at asylsøkerne ikke er velkomne her? I så fall er det svært alvorlig, påpeker Eide.

LES OGSÅ: Frykter politiet har misforstått hva et kirkerom er

– Barnas beste

«I saker som involverer barn, skal det alltid tas hensyn til barnas situasjon. Barnas beste er et grunnleggende hensyn. PU skal ha barnefaglig kompetanse, og politiet skal legge vekt på å skape en trygg situasjon for barna», heter det i et av svarene fra justisminister Wara til Eide.

På spørsmål fra Vårt Land om hvorfor justisministeren ikke gir innsikt i hvilke vurderinger og instrukser som ligger til grunn for aksjonene, viser Wara til tidligere svar, og at det er politiet som gjør vurderinger i konkrete saker.

– Som jeg har svart til Petter Eide i Stortinget: Alle uttransporter fra Norge skal gjennomføres på en human, verdig og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, sier Wara i en e-post til Vårt Land.

Han påpeker at det i enkeltsakene som det er vist til, kan være personsensitive vurderinger som gjør at eventuell informasjon er unntatt offentligheten.

LES OGSÅ: Afghansk familie har søkt tilflukt i Hønefoss kirke

Vil bli mer skånsomme

Politiets Utlendingsenhet (PU) sier de jobber med løsninger for å minske traumer og skadelig stress hos barn under aksjoner.

– Vi har bestandig hatt mål om å utføre pågripelser der barn er involvert så skånsomt som mulig, i tråd med barnekonvensjonen, sier leder for juridisk seksjon i PU, Rolf Odner til Vårt Land. Han understreker at han kun uttaler seg på generelt grunnlag.

Stress

Hvilke hensyn tar PU til barn under pågripelser?

– I løpet av det siste året har vi hatt en særskilt satsning på barnefaglig kompetanseheving opp mot alle våre funksjoner, sier Odner.

Politiet jobber med hvordan de kan minimere traumer og skadelig stress hos barn i pågripelsesaksjoner, opplyser han.

LES OGSÅ: Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter

– Signaler

På spørsmål om det er nødvendig å bruke kraftige midler når det er barn involvert i aksjoner, svarer Odner at antall politifolk, og eventuell bevæpning er basert på risikovurderingen som politiet alltid gjør før en planlagt pågripelse.

– De som ikke overholder utreisefrist og oppholder seg ulovlig i Norge, har gitt et signal om at de ikke vil reise selv. Politiet kommer da uanmeldt, fordi man kan ha grunn til å forsvinne om man blir varslet på forhånd, sier Odner.

Natt

Han legger til at pågripelser på natten eller grytidlig på morgenen handler om hensyn til flyavganger, og når mottak i andre land kan ta imot asylsøkere.

– Det vil i mange tilfeller være bedre å bli hentet tidlig samme morgen, enn å bli hentet dagen før og måtte overnatte i politiets forvaring. Det er også mer skånsomt å bli hentet på bosted tidlig om morgenen. På dagtid deltar folk i aktiviteter i det offentlige rom, der det kan være mange potensielle tilskuere til stede, påpeker Odner, og legger til:

– Det beste for alle parter er derfor at man reiser hjem på egen hånd, en reise man selv kan være med å planlegge. Tvangsretur med politiet er siste utvei.