Presten er like 
oppglødd 
etter 40 år

– Peace and love! Morn!

Dag Auli former fingrene til et V-tegn og hilser en smilende forsamling med løftet hånd. Hver tirsdag, én gang i måneden, får en gjeng damer på «Rustad treffsenter 60 pluss» besøk av presten fra Bøler kirke i Oslo. Navnet på treffpunktet er noe misvisende­; snittalderen er nærmere 80. Den manglende kjønnsbalansen skyldes dette:

– Tidligere hadde vi menn her, men alle døde etter at de begynte å synge i kor. Forstå det den som kan, sier Auli og blir møtt av lett klukking i forsamlingen.

Små, blå salmebøker med knitrende­, tynne sider ligger foran dem. Kvinnene blar fram til dagens­ andre salme, men en av dem har startvansker.

– Jeg finner salmen, men ser den ikke. Jeg har tatt med feil briller i dag, sier hun.

– Kanskje du likevel kan bli med på refrenget? spør presten og trykker til med kraftig røst: «Da Jesus satte sjelen fri, brøt lyset­ frem på livets sti!»

LES OGSÅ: Prestene krever ordnet arbeidstid

Ikke overrasket.

For Auli er det blant annet møter som dette som gjør at han etter snart 40 år som prest har entusiasmen i behold. Gløden er han ikke alene om. I en ny studie rykker prester til topps over listen av engasjerte yrkesutøverne.

– Resultatet er ikke overraskende. Mange prester ser på jobben­ nesten som et kall like mye som et yrke, og jeg forventet derfor et høyt engasjement blant dem, sier Siw Tone Innstrand, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.

Hun har målt yrkesengasjementet hos nærmere 3.500 personer fordelt på åtte ulike yrkesgrupper; prester, leger, advokater, lærere, sykepleiere, bussjåfører og ansatte i reklamebransjen og IT-bransjen. Respondentene har svart på de samme spørsmålene i to omganger, med to års mellomrom.

LES OGSÅ: – Prester kan ikke regne alt som jobb

Høyt energinivå.

I studien, som først ble omtalt av fagtidsskriftet Dagens Medisin, har Innstrand sett på to aspekter ved jobbengasjement:

• Den ene handler om vitalitet­ eller vigør, det vil si høyt energinivå­ og vilje til å anstrenge seg i arbeidet.

• Den andre typen er entusiasme­ – en følelse av inspirasjon, stolthet­, identifisering med arbeidet­ og en følelse av at arbeidet­ er viktig.

Blant de åtte yrkesgruppene var forskjellene små når det gjaldt vitalitet. Prestene, tett etterfulgt­ av legene, var derimot markant mer entusiastiske enn de andre.

Prestene var også den eneste yrkesgruppen som rapporterte at samsvar mellom egne verdier og jobben de utførte motiverte dem til å yte i arbeidet.

– Dette stemmer overrens med tidligere funn som viser at samsvar mellom verdier er den mest beskyttende faktoren mot utbrenthet for prester, sier hun.

LES OGSÅ: Prestene får fast arbeidstid – trekker trusler om rettssak

Mye utbrenthet.

Også tidligere­ undersøkelser viser at prester er over snittet glad i jobben sin. I kirken er det generelt høy trivsel, sterk ideologisk motivasjon og mye arbeidsglede. Det kom fram i tidenes første arbeidslivsundersøkelse om arbeidsmiljøforhold i Den norske kirke, som ble lagt fram av Arbeidsforskningsinstituttet i 2012.

Men det var forskjell på aldersgruppene­. Yngre prester var mindr­e engasjert i jobben. Kirkeansatte over 60 år scoret­ mer enn dobbelt så høyt på «jobbengasjement» som folk i 20-30-årene.

– Det er foruroligende mye utbrenthet­ blant kirkeansatte, sa Bjørn Lau, forskeren som ledet­ arbeidet.

LES OGSÅ: Prekestolene tømmes for prester – men kirken har en plan

Høy arbeidsbelastning.

Også i studien til professor Siw Tone Innstrand pekes det på faktorer som drar ned motivasjonen.

– Prestenes noe uvanlige arbeidssituasjon­, som ikke alltid er preget av ni-til-fire-jobbing­, kombinert med et sterkt engasjement, vil kunne gi et høyt arbeidspress­. Høy arbeids-
belastning bidro til å redusere både vitalitet og entusiasme for prestene, i likhet med de andre yrkesgruppene, sier hun.

Arbeidspress er også leder i Presteforeningen, Martin Enstad, opptatt av. I fjor gikk han derfor ut i Vårt Land og tok til orde for ordnet arbeidstid.

– Sammenfallet mellom egne verdier og verdiene i jobben, gjør det ekstra vanskelig for prestene å si nei i jobbsammenheng. Det må vi ikke utnytte, sier han, som ikke er forundret over at denne yrkesgruppen er mest engasjert.

– Sammenlignet med mange­ andre yrker er vi få prester. Det gjør at yrkesvalget er veldig bevisst­ for mange. Valget gjøres­ ofte ut ifra faglig interesse og egne verdier og tro.

LES OGSÅ: Prester er dyr arbeidskraft

Varierte dager på jobb.

På treff-
senteret i Oslo er det klart for andakt­. Flere av kvinnene har tatt av seg brillene etter salme-
sangen. Tre rullatorer står parkert­ ved siden av bordet med kaffekopper og fyrstekake.

– Nå skal jeg ta dere med til 1922, sier Auli og preker over hvordan David Welander ble inspirert­ av en melodi fra Zululand­ da han skrev salmen «Navnet­ Jesus blekner aldri».

For Auli er ikke dette en vanlig arbeidsdag. I presteyrket finnes ingen «vanlig» dag, ifølge ham. Nettopp denne variasjonen gjør at han ikke går lei.

– Du går fra sorg i begravelser til glede i dåp. Du møter forsamlinger i gudstjenester og stabsmøter, og du møter enkeltmennesker i sjelesorg. Denne variasjonen og møtene med mennesker setter jeg stor pris på.

LES OGSÅ: Slik lærer prester å sette grenser

Tøft når det stormer.

Høyt arbeidspress­ kjenner han ikke på, selv om han også er redaktør­ for menighetsbladet, sitter i diakoniutvalget­, har verv i en kunstkomité og sitter i menighetsrådets arbeidsutvalg. I tillegg har han vært tett på i prosessen med oppbyggingen av nye Bøler kirke, som stod ferdig i 
2011.

– Er det ikke noe som legger en demper på engasjementet ditt?

– Jeg blir jo litt oppgitt over alle nye reformer og omstruktureringer som har vært i Den norske kirke. Jeg synes også det kan være tøft når det stormer rundt både kirken og prestetjenesten. Likevel, det er noe med å få jobbe med det man tror på og synes er viktig, sier Auli, som gir damene på Rustad nok et peace-tegn når han går.

LES OGSÅ: Prester er lykkeligst på jobben