Nyheter

Slik lærer prester å sette grenser

De har valgt å jobbe i en kirke som er inne sin største omstilling siden ­reformasjonen. Nå skal ferske prester i fellesskap lære å sette grenser, slik at de blir værende i yrket.

Bilde 1 av 4

– Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og blod som han gav til soning for alle våre synder. Han styrke oss og holde oss oppe i en sann tro til... sant liv, til den evige... nei...

Andreas Skolt Iversen er i ferd med å avslutte nattverden, men det har stokket seg litt for den ferske presten. Ikke så rart, kanskje.

I kirkebenkene sitter 80 ­andre teologer som nylig er blitt ordinerte. Nå ler de vennskapelig og stemmer i:

– ... i en sann tro til det evige liv.

Iversen smiler takknemlig:

– Fred være med dere.

LES MER: Får fast arbeidstid

Nybegynnerne

– Jeg opplever det som veldig fint å bli kalt inn som ny. Det å gå komme her og både dele og høre erfaringer er veldig nyttig, sier Andreas Skolt Iversen.

Han er til vanlig prest i Askim menighet. Nå har han sammen med Marianne H. Brekken nettopp avsluttet en enkel guds­tjeneste i et av konferanserommene på et hotell på Gardermoen.

Sist uke deltok til sammen 80 prester på Bispemøtets innføringsprogram. Det er et tiltak som skal inspirere prester til å stå lengre i tjeneste. Mange slutter nå etter få år i yrket.

På kurset får de ferske prestene lytte til andre og dele egne erfaringer med kollegaer i samme situasjon.

– Bispemøtet har truffet godt på hva som er mine behov som fersk i tjenesten, sier Marianne H. Brekken som har sitt daglige virke i Sverresborg menighet i Trondheim.

LES MER: Krever ordnet arbeidstid

Omveltninger

De fleste av deltakerne på kurset var ferdig utdannet før jul. Andre var ferdig utdannet for 20 år siden. Blant deltakerne er det også en liten gruppe med islandske prester som skal begynne å jobbe i Norge.

Felles for alle er at de er ferske i tjenesten.

De møter en kirke som har gjenomgått store forandringer de siste årene, så store at de omtales som den største omstillingen siden reformasjonen på 1500-tallet:

Kirke og stat er i ferd med å gå hver til sitt. 1. januar 2017 blir kirken eget rettssubjekt, og prestene skal ikke lenger være statsansatte.

Prestemangelen er allerede stor flere steder i landet, samtidig som kirken står overfor en pensjonsbølge de neste årene.

Prestenes boplikt ble opp­hevet i fjor.

Heller ikke presteyrket er hva det en gang var: I 2012 vedtok for eksempel Presteforeningen at deres medlemmer kunne gå ut i streik, og nylig gikk prestene over til en ny arbeidstidsavtale med timelisteføring og mer faste ordninger.

LES MER: Derfor blir prester utbrent

Arbeidstid

Seniorrådgiver i Bispemøtet, Åste Dokka, forteller at diskusjonen rundt arbeidstid tar mye av tiden i gruppesamtalene på prestesamlingen. Mange synes det kan være utfordrende å sette grenser for eget engasjement.

– Det snakkes mye om organisering av arbeidshverdagen. For mange blir jobb, tro og hobby det samme, sier hun.

De to ferske prestene er enige.

– Da arbeidstidsavtalen først kom var jeg veldig skeptisk. Nå ser jeg at det er et verktøy som kan hjelpe oss å verne om fritiden vår, samtidig som vi får rom til å være prester, sier Iversen, før Brekken legger til:

– Balanse mellom jobb og fritid er utfordrende. Vi er prester fordi vi vil jobbe med mennesker. Det er ikke alltid like lett å sette grenser.

LES MER: Kirkeansatte møter oftere veggen

Fem år

Dokka i Bispemøtet forteller at mange prester gir seg i tjenesten i løpet av de fem første årene. Det er et stadig større problem nå som kirken opplever økende prestemangel.

– Kirken trenger ikke bare flere­ prester. Kirken må også jobbe­ for å beholde dem de ­allerede har, sier Dokka.

Hun tror mange kan bli utslitte hvis de ikke klarer å sette grenser i arbeidshverdagen.

– Det er et krevende yrke, og mange blir slitne. En arbeids­undersøkelse som ble presentert under et av foredragene her viste at prester skårer høyt på engasjement, men også på trøtthet.

Teologisk uenighet

I liket med resten av kirken er også de ferske prestene uenige i flere ­teologiske spørsmål.

– Alle de møtene og dialogene vi har i samtalegruppene her, gir meg tro på at det er plass til ulike syn i kirken. For når vi samles, snakker vi fortsatt om saken og hvordan tjenesten skal utføres, sier Iversen.

Marianne Brekken er opptatt av at dialogen rundt de teologiske spørsmålene skal skape mer forståelse for hverandres synspunkter.

– Det er veldig lett å ta opp saken om likekjønnet vigsel på en slik arena, men det er veldig mye annet som er mer sentralt i prestetjenesten. De samtalene vi har gjør det også lettere å se de andre og forstå deres synspunkt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter