– Nasjonalismen er et svik mot patriotismen.

Ordene falt under Frankrikes president Emmanuel Macrons tale i anledning fredsmarkeringen for slutten på første verdenskrig.

Hele 70 statsledere var søndag samlet i Paris for å minnes at det er 100 år siden krigen var slutt. Samme tid gikk polske statsledere og høyrenasjonalister side om side i en felles markering for å feire at det er 100 år siden Polen fikk selvstendighet.

– Verdens ledere som er samlet i Paris feirer avslutningen av første verdenskrig som fredens dag, i Polen er derimot 11. november hatets dag, sier Jørn Holm-Hansen, forsker ved Oslomet og Polen-ekspert.

LES MER: Ser mørkt på Europas demokratiske utvikling

Felles marsj

– Det at det ble en fellesmarsj der det offisielle Polen inngikk og at den inkluderte ytre høyre, gir jo noen temmelig ugne bilder. Dette er ikke en verdig måte å markere Polens 100 år som moderne stat på, sier Holm-Hansen.

Siden 2009 har polske nasjonalister avholdt en marsj for å feire landets uavhengighet. Fredag meldte derimot Polens president Andrzej Duda og statsminister Maetusz Morawieck, begge fra det nasjonalkonservative Lov og Rettferdighetspartiet (PiS), at de ville lage en felles statlig marsj som også inkluderte ytre høyre.

– Symbolsk nok går marsjen igjennom en rundkjøring oppkalt etter lederen for én av retningene under kampen for selvstendighet i årene før 1918, nemlig Roman Dmowski. Han ønsket et etnisk kompakt Polen uten andre etnisiteter, særlig jøder, sier Holm-Hansen.

LES MER: Minoriteter i Europa under press

Fascistflagg

Holm-Hansen mener at rutevalget ikke er tilfeldig ettersom at historisk symbolikk er viktig i polsk politikk. Ifølge forskeren gikk polske militære og «ytre-høyrepøbel» i samme oppmarsj igjennom Warsawas gater.

– Nasjonalistene fremmet slagord som «I trærne bør det henge kommunister, ikke blader» og flagg fra den antisemittiske fascistgruppen Falanga fra mellomkrigstiden, sier han.

LES MER: «Smart diktatur» tar kontroll over domstoler

Autoritær retning

Regjeringspartiet PiS har blitt beskyldt av flere for å ha tatt Polen i en autoritær retning de siste årene. Partiet har solid flertall i nasjonalforsamlingen, men er av og til avhengig av andre partiet i saker som krever mer enn halvparten av stemmene.

– Da samarbeider de med en gruppering på ytre høyre kalt Kukiz'15. Dette er en sammenrask av høyreekstreme. De har for eksempel samarbeidet om utpeking av dommere, sier Holm-Hansen.

President Dudas tale var ifølge Holm-Hansen sterkt preget av såkalt «selvråderettsideologi».

– Det var lett å høre en brodd mot EU. Såkalt suverenisme, å ønske seg færre fellesløsninger innad i EU, er viktig for PiS-partiet som styrer Polen nå, sier han.

LES MER: EU vil tvinge Ungarn

Latent antisemittisme

Under fjorårets marsj meldte flere medier om at deltagere ropte ut antisemittiske slagord. Ifølge Holm-Hansen har Polen en lang historie med antisemittsme.

– Det er lite åpen antisemittisme i befolkningen, men den lever ytterst til høyre, til høyre for regjeringspartiet, sier han.

Ifølge forskeren viser likevel meningsmålinger at skepsisen til jøder og andre nasjonaliteter har vært nedgående siden slutten av 1980-tallet.

– Det er ikke noen vinnersak i befolkningen å være antisemitt, sier Holm-Hansen.

LES MER: Demokratiet er under angrep

Konflikt

I fjor ble det likevel konflikt mellom Polen og Israel som følge av endringer i loven for Institutt for nasjonalt minne. Dette er en stor institusjon med 2000 ansatte som passer på at den nyere polske historien blir skrevet korrekt, det vil si patriotisk.

– I fjor ble det vedtatt at det ikke lenger var lov til å fremsette «usannheter i media» om polsk medvirkning til massakren på jødene. Loven var såpass tvetydig at den kunne brukes til å legge lokk på forskning og diskusjon om polsk medvirkning til folkemordet, sier han.