Kvaliteten på gudstjeneste betyr mest når menighet velges

Halvparten av amerikanerne har sett etter en ny menighet i løpet av livet. Forskningsinstitusjonen Pew har undersøkt hva disse ser etter når de skal velge seg et nytt sted for troen sin.

Den viktigste faktoren for menighetsvalg er kvaliteten på gudstjenestene eller møtene. Over åtte av ti oppgir dette som et viktig kriterium for om de skal slå seg til ro. Nesten like viktig er om de føler seg tatt vel imot av lederne i menigheten.

Kanskje noe overraskende oppgir bare halvparten at det betyr mye for dem at familie og venner går i samme menighet.

LES OGSÅ: Utenkelig at en ateist blir president i USA

Venner viktig for unge

Tallene viser at det sosiale betyr mer for unge enn eldre. Seks av ti i alderen 18-29 år legger vekt på at det er venner og familie i forsamlingen.

Hilde Baldersheim i Salem Ung i Bergen har et inntrykk av at det sosiale er en viktig faktor når studenter og unge voksne, som de retter seg mot, skal velge menighet.

– Ofte handler det om hvor familie og venner går og hva de forteller om menigheten. Det sosiale betyr mye, sier hun.

Flytter fra menigheten

– Er det vanskelig å holde på studentene?

– Har de først valgt oss, så blir de fleste. Men studenter flytter jo gjerne når de får seg jobb, så da blir det en utskiftning, sier hun.

Dette stemmer overens med Pew-undersøkelsen. Den vanligste grunnen til at man bytter menighet er at man er på flyttefot. En tredel av dem som har sett etter ny menighet, oppgir at flytting er grunnen. Én av ti oppgir skilsmisse eller at de har giftet seg som grunn til menighetsbytte.

Nesten to av ti oppgir at uenighet med prestene eller konflikter med den gamle forsamlingen var årsak til at de så etter et nytt sted å tilhøre.

LES OGSÅ: Mindre tro på kirkens betydning

Starter på gudstjeneste

Siden gudstjenesten betyr mye for valg av menighet, er det også her de fleste får sitt førsteinntrykk. Nesten ni av ti oppgir at de har deltatt på gudstjenester eller møter når de leter etter nytt sted å gå. Nesten sju av ti har søkt råd hos noen de kjenner eller menighetsmedlemmer, mens litt over halvparten har tatt kontakt med prest eller annen kirkeleder.

Dersom menigheten er opptatt av å nå unge mennesker er det viktig å ha en oppegående nettside. Hele seks av ti i aldersgruppen 18-29 har lett etter informasjon på internett. Også blant de som oppgir at de ikke har noen tro gir internett et viktig førsteinntrykk. Om lag én av sju ikke-troende oppgir at de har sett etter en menighet i løpet av de siste fem årene – halvparten av disse har oppsøkt informasjon om potensielle menigheter på internett.

Katolikker skiller seg ut i de fleste funnene, blant annet oppgir færre katolikker enn gjennomsnittet at de har vært på jakt etter ny menighet. Pew antar at dette skyldes at katolikkene ikke har behov for å lete etter et nytt sted hvis de flytter. «Jakten» består kun i å undersøke hvilket sokn de tilhører.

– Ikke overførbart

Halvparten av amerikanerne som har sett etter nye menighet, altså en fjededel av befolkningen, har vurdert andre kirkesamfunn og trosretninger. På Ketil Botvar i Kifo – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, tror situasjonen er ganske annerledes i Norge – og at undersøkelsen har lite overføringsverdi til norske forhold.

– I Norge er man i større grad født inn i et trossamfunn. Det kan tenkes at en del av de som har forlatt Den norske kirke søker mot mer konservative frimenigheter, men de fleste utmeldte melder seg nok ikke inn noe annet sted, sier han.

I byer ser man mer menighetsshopping, tror han.

– Der har man flere valgmuligheter og blant unge betyr miljø og det sosiale mye, sier han.