KrF vil bruke høyesterettsdommen om spiralnekt til å endre fastlegeforskriften

Torsdag ble det kjent at oppsigelsen av fastlegen Katarzyna Jachimowicz, som nektet å sette spiral på kvinner av samvittighetsgrunner, er ugyldig. Det mente en enstemmig Høyesterett, og viste til at Jachimowicz hadde opplyst om at hun ville reservere seg mot å sette inn spiral på kvinner før hun ble ansatt – og at det ble inngått en muntlig avtale om dette forbeholdet.

– Grunnen til at legen får medhold er at oppsigelsen som skjedde i etterkant er ugyldig. Det dommen ikke går ut på, er at en lege som blir ansatt i dag har en rett til å nekte å utføre den type oppgaver, sier Ola Johan Settem, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

LES OGSÅ: Strides om spiral-effekt

«En seier»

En rekke kristenledere har denne uka omtalt høyesterettsdommen som en sier for samvittighetsfriheten. Olaug Bollestad, nestleder i Kristelig Folkeparti (KrF), har gått så langt som å si at «dommen må få konsekvenser for lovverket, derfor vil KrF ta initiativ til at fastlegeforskriften endres».

Dommen derimot, fastslår ikke noe som helst om forholdet mellom fastlegeforskriften og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Den inneholder noen generelle uttalelser om hva som må tillegges vekt ved vurderingen av EMK når en fastlege av samvittighetsgrunner reserverer seg mot innsetting av spiral, men lar selve spørsmålet bli stående åpent.

– Den er klar på at samvittighetsfriheten er viktig og tungtveiende, men utover det gir den ikke noe svar på konkrete spørsmål med tanke på legers reservasjonsrett. Det er ingenting ved denne dommen som gjør at regelverket må endres, fastslår Settem.

Ikke for lett

Norsk lov gir helsepersonell adgang til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Det har imidlertid aldri eksistert noen eksplisitt juridisk rett til å reservere seg mot å henvise til abort, eller til å sette inn spiral.

– Dommen tyder på at en leges reservasjonsrett ikke vil være i strid med FNs kvinnekonvensjon. Men den sier også at når det gjelder denne type spørsmål, så vil man la politiske myndigheter ha et visst spillerom. I tillegg pekes det på at det må settes grenser for og gjøres innskrenkninger i reservasjonsretten med tanke på kvinnens rettigheter, forklarer Settem.

Han mener det kan være et signal om at det ikke vil være «altfor lett for en lege å få medhold i en annen sak».

LES MER: Spiralnekt opp for Høyesterett

– Uholdbart for katolske leger

Likevel velger altså KrF-politikere å tolke dommen som et uttrykk for at fastlegeforskriften bør endres slik at leger i større grad skal få benytte seg av reservasjonsrett. Bollestad var ikke tilgjengelig for kommentar fredag, men skriver følgende i en SMS:

– Jeg mener at dommen gir et godt grunnlag for at vi som lovgivere må styrke samvittighetsfriheten i fastlegeforskriften. Det viktigste i dommen er at den anerkjenner legers rett til å reservere seg mot arbeidsoppgaver som kommer i alvorlig konflikt med egen samvittighet i liv og død-spørsmål.

Hun legger til at dagens lovgivning medfører at blant annet katolikker ikke kan praktisere som fastleger.

– Det mener jeg er uholdbart. I et demokratisk samfunn er det helt avgjørende at vi som storsamfunn legger spesielt godt til rette for minoriteters samvittighetsfrihet.

Trenger svar

Morten Magelssen er forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han tolker også dommen som en seier for samvittighetsfriheten.

– Men jeg synes det er uheldig at Høyesterett ikke har gått inn i den prinsipielle avveiningen med menneskerettighetene, og vurdert samvittighetsfriheten eksplisitt opp mot EMK. Det er det avtalerettslige som gir henne medhold, og det betyr at de ikke har gitt den prinsipielle avklaringen som mange av oss ønsker, sier Magelssen.

– Hvorfor trenger vi en avklaring på dette spørsmålet?

– Helse- og omsorgsdepartementet har gjort det klart at fastlegers reservasjon ikke skal tolereres. Men samtidig er Norge rettslig forpliktet på samvittighetsfriheten som menneskerettighet. Vi er mange som mener at regjeringens reservasjonsnekt ikke er forenlig med dette, og det kunne Høyesterett avklart.

LES OGSÅ: Går til sak mot kommunen