Kranglet om hvem de vil skal betale

– Dette er den nest viktigste saken vi kommer til å avgjøre på mange år, sa biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, da Kirkemøtet lørdag kveld satte i gang behandlingen av innspill til ny tros- og livssynslov.

Saken ble vedtatt søndag kveld, men før den tid fikk behandlingskomiteen mye å bryne seg på. Særlig gikk diskusjonene om finansieringsansvaret for Den norske kirke hardt for seg.

LES OGSÅ: Vil ikke ha støtte

Helt statlig?

Spørsmålet dreier seg om kirken skal finansieres ved at dagens økonomiske oppgavefordeling mellom stat og kommune føres videre, eller om staten skal overta ansvaret kommunene har i dag for finansieringen av den lokale kirke.

Komiteen hadde på forhånd delt seg i et mindretall og et flertall, der flertallet (12) gikk inn for dagens ordning og mindretallet den nye (7).

Byråkratisering

– Det er problematisk å binde seg til en kommunal finansiering. Da må man ha kirkelige organer på kommunalt nivå. I Sør-Hålogaland betyr det 42 organer. Dette er en byråkratisering og bruk av midler som ikke er god bruk av de ressurser som kirken får av det offentlige, var biskop i Sør-Hålogaland, Ann-Helen Fjelstad Jusnes klare tale.

Hun la også vekt på at soknet som grunnenhet er vesentlig, men at det ikke bør være bundet til kommunegrensene. Særlig med tanke på den nye kommunereformen.

LES MER: Støtter Grandes trospakke

– Stabilitet

– Dagens ordning sikrer kontinuitet og stabilitet. Det handler ikke bare om finansiering, men om kirkens plass i samfunnet. Den opprettholder relasjonen mellom kirken og kommunen, og gir eierskap og relasjon til kirken, sa Marit Sofie Teistedal Vikre fra Stavanger bispedømme, som heller ikke var fremmed for å lage større enheter enn i dag.

Det hele endte med at dagens finansieringsorden fikk 78 stemmer, mens ordningen om full statlig finansiering kun fikk 25 stemmer og dermed ble nedstemt.

Til slutt søndag kveld ble innspillet om tros- og livssynslov vedtatt med 99 mot fem stemmer.