Vil ikke ha støtte

Asle Ambrosius Dingstad, sokneprest i den nordiske-katolske kirke i Oslo advarer trossamfunn mot å bli avhengige av det offentlige.

– Kirken skulle heller være avhengig av Den hellige ånd og av medlemmenes tro og offer. Hvis kirken betyr noe for medlemmene, så burde kirken kunne understøttes av sine egne, og jeg tror at det positive med tiende er at engasjementet blir større.

I 2017 fikk 608 norske tros– og livssynssamfunn økonomisk tilskudd fra stat og kommune, basert på innsendte medlemslister.

Det statlige tilskuddet var på 536 kroner per registrerte medlem. I tillegg kom den kommunale støtten, som kan variere. Men noen trossamfunn velger å takke nei til pengene.

LES OGSÅ: Større press på statsstøtte til skoler

Prinsipielt

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonene) er en av dem. Mormonkirken skriver i en offentlig uttalelse at kirken driftes ved hjelp av frivillige bidrag fra medlemmene, basert på Bibelens prinsipp om tiende. Dette finansierer alle kirkelige aktiviteter, og gjør det også mulig for kirken og dens medlemmer å yte kristen tjeneste i sine lokalsamfunn. Kirken ønsker å være uavhengig av statlige myndigheter, men oppmuntrer sine medlemmer til å bidra aktivt i samfunnet, sammen med andre likesinnede.

Øystein Amundsen, mormon og rådsmedlem i Samarbeidsrådet for Tros– og Livssynssamfunn, sier at kirken ønsker selvstendighet og råderett over egne beslutninger.

– Det er et prinsipielt valg. Vi er på alle måter kvalifisert til å motta statsstøtte, men vi er i stand til å stå på egne ben og drive vår egen virksomhet. Dessuten føler mange av medlemmene at det å betale tiende ikke bare handler om penger. Det oppleves som noe positivt å få være med og bidra til noe som hjelper flere. Som det står i evangeliene: Der din skatt er, vil også ditt hjerte være, sier Amundsen.

Politikk

Noen trossamfunn er altså store nok til å ikke behøve den offentlige støtten, og har gode nok givertjenester til å dekke det økonomiske behovet. Andre har teologiske begrunnelser for ikke å ville være underlagt offentligheten, mens andre igjen frykter at politikken på dette feltet kommer til å se annerledes ut i fremtiden.

Biskop Thor Henrik With i Det evangelisk-lutherske stift i Norge (DelsiN) sier at de har valgt å ikke knytte sin identitet til det norske trossamfunnsregisteret.

– Vi tenker at vi kan organisere oss som et luthersk bispedømme og forvalte den lutherske arven som Den norske kirke har forlatt, uten å ha noe med staten å gjøre, sier With.

Han legger til at de ikke synes det har vært interessant å motta økonomisk tilskudd fra det offentlige, og at de har vært oppmerksomme på hvordan politikerne ønsker å legge føringer for mottak og bruk av tilskuddene.

– Det er et spenningsfelt vi ikke har ønsket å oppsøke, sier With.

LES OGSÅ: Islamsk Råd mister statsstøtte

Ingen føringer

– Det har vært mye pragmatisme og få krav til det indre liv i tros– og livssynssamfunnene frem til i dag, sier Sindre Bangstad, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

Bangstad har foretatt en kartlegging av tros- og livssynsmangfoldet i Oslo, og forteller at den vanligste grunnen til at trossamfunn ikke mottar støtte, er at de ikke kjenner til ordningen eller mangler den nødvendige kompetanse for å tilfredsstille kriteriene.

– Med et visst forbehold, så er det nok slik at en mindre gruppe ikke ønsker å være en del av en slik ordning av trosmessige årsaker, men nå er vi i en fase hvor det foreligger utkast til ny tros – og livssynslov. Vi har sett fra begge fløyer at enkelte politikere ønsker å se på tros– og livssynspolitikken som en del av integreringspolitikken. Det er ikke utenkelig at dersom det blir stilt strengere krav til for eksempel kvinnelig representasjon, eller vielse av homofile og lesbiske, så vil flere trossamfunn reservere seg på trosgrunnlag, sier Bangstad.