Støtter Grandes trospakke

– Vi er glade for signalene kultur­minister Grande sender. Det er logisk at Stortinget ­diskuterer disse spørsmålene samtidig. Men det ideelle ville vært om Grande satte finansieringsdiskusjonen på vent ved å utsette selve lovforslaget. Da kunne vi fått bedre tid til en god, prinsipiell ­diskusjon om likebehandling av livssynssamfunn, sier Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund.

Endrer planen

Onsdag formiddag sa kulturminister ­Trine Skei Grande at Stortinget skal ­behandle loven om støtte­ordning av tros- og livssynssamfunn samtidig som den ­behandler en mer generell stortings­melding om religionenes plass i det ­norske samfunnet. ­Tidligere kultur­minister Linda Hofstad Helleland ­hadde tidligere varslet at tros­loven ­skulle vedtas før gjennomgangen av stortingsmeldingen av hensyn til blant annet Den ­norske ­kirke, som ønsker å klargjøre sin ­finansielle situasjon ­etter at den ble et selvstendig rettssubjekt 1. januar 2017.

Nå mener representanter for tros- og livssynssamfunnet at den prinsipielle religionsdebatten vil få en viktigere rolle i Stortingets behandling av saken.

– Vi, og mange av våre medlemmer, er glade for at kultur­minister Grande lar melding og lov komme samtidig, sier general­sekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys.

Ingen hast

Selv om mange livssynssamfunn er ­fornøyde med at loven ikke vedtas før ­meldingen, er noen likevel ­skuffet over at av lov og melding kommer samtidig. Mange mener en grundigere gjennomgang av uttalelser fra grasrota i tros- og livssynssamfunnene hadde vært ønskelig.

Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener Kulturdepartementet fremdeles handler i Den norske kirkes interesser når den vil vedta en tros- og livssynslov innen 2018 er omme.

– Departementet har hørt for mye på Den norske kirke, som ønsker å klargjøre sin ­finansielle situasjon så fort som mulig, i denne saken, fortsetter Sandvig.

Ingrid Rosendorf Joys i STL mener heller ikke det haster med et troslov-vedtak.

– I 2016, da tidligere kultur­minister Linda Hofstad Helleland sa at ­loven skulle komme før ­meldingen, begrunnet hun det med at Den norske kirke ­trengte en lov som klargjorde dens ­finansiering raskt. Men nå har Den norske kirke vært et selvstendig rettssubjekt i 15 ­måneder, og klart seg fint uten en lov, sier hun.

Slutt på særbehandling?

Den norske kirkes avhengighet av ­offentlig støtte er en av ­årsakene til at Human-Etisk ­Forbund ­ønsker at stortingsmeldingen kommer før selve trosloven. Bente Sandvig håper imidlertid at Grandes varslede prinsipielle diskusjon kan øke sjansene for likebehandling av alle livssyn.

– Jeg tror spesialbehandlingen av Den norske kirke vil være svært lite bærekraftig på sikt, 
og det håper jeg en mer ­prinsipiell debatt kan få frem, sier hun.

Ingen åpenbare svar

– Vi er glade for Grandes initiativ, det er riktig at prinsipper og lov sees i sammenheng. Men vi mener særlige ordninger for Den ­norske kirke lar seg begrunne godt også prinsipielt. Den norske kirke står i en spesiell stilling som folkekirke, sier nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad.

Han forteller at trossamfunnsloven vil bli mye diskutert på ­Kirkemøtet, som starter neste uke i Trondheim.