– Kanskje det bare skulle stått «jeg gjorde så godt jeg kunne»

«Elskede datter, min deilige mann, søte familie og skjønne venner. Det er i protest at jeg har forlatt denne verden, med altfor mye stående uoppdaget».

Slik starter dødsannonsen som 9. mai stod på trykk i den danske avisen Politiken, og som avdøde selv, 61 år gamle Jane Randolph Gordon, hadde forfattet. Gordon hadde kreft og visste om at døden nærmet seg. Gordons datter, Anne-Louise Gordon, forteller til Berlingske Tidende at moren selv ønsket å skrive annonseteksten.

– Hun sa: «Jeg vil ikke ha en alminnelig dødsannonse, fordi det er mot min vilje at jeg drar herfra», forteller Anne-Louise til den danske avisen.

Dødsannonsen til Jane har blitt delt tusenvis av ganger i sosiale medier, og har dermed helt tydelig truffet både folk som kjente Jane og folk som aldri hadde truffet henne.

LES OGSÅ:Skrev sin egen dødsannonse

Nøkternt i Norge

Harald Schee, administrerende direktør i Wang begravelsesbyrå og styremedlem i Virke Gravferd, kjenner ikke til noen eksempler med selvskrevne dødsannonser i Norge. Han sier at noen ønsker å si mye med en dødsannonse, og at det kan dreie seg om både uforløst frustrasjon og andre ting.

– Men da forklarer vi at en dødsannonse er en kunngjøring, og den skal egentlig ikke fortelle noe mer enn hvem, når og hvordan det skal være, og hvem som er nærmeste pårørende, sier Schee.

Han mener at de fleste forsøk på å presse inn for mye i en dødsannonse blir mindre gode, og at det norske forholdet til dødsannonsen er veldig nøkternt, noe han til en viss grad tilskriver Aftenpostens kultur.

– Nå slipper jo til og med Aftenposten opp litt og tillater litt mer, men ofte så har vi i Norge et nøkternt og godt forhold til denne kunngjøringen.

– Så dette med å skrive dødsannonsene selv kommer neppe til å bre om seg i Norge?

– Nei. Det gjør det ikke. Dansker og svensker har et litt annet forhold til gravferd enn oss. Vi har en mye «bedre» kultur for gravferd enn de har.

– Hva legger du i bedre kultur?

– Vi er mer nøkterne. Vi ser verdiene av de forskjellige skiftene i forbindelse med et dødsfall. Hva gjør man, hvordan gjør man, hva er viktig og hva er riktig? Det er pårørende som er fokuset.

Schee tror heller ikke det skal så mye til før avisene stopper en dødsannonse. Forskjellen fra Sverige er stor. Der kan man ta bilder av nesten hva som helst og bruke det i stedet for eksempelvis et kristent symbol.

Individuelle vurderinger

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Håkon Borud, har sett Jane Randolph Gordons dødsannonse. Men kan ikke si hva Aftenposten hadde gjort om noen i Norge sendte inn en lignende annonse.

– Vi forholder oss til vanlig folkeskikk og vær varsom-plakaten. Dette er en helt ny problemstilling, og skulle vi fått inn en dødsannonse som den i Danmark, så måtte vi tatt en vurdering på det. Det må bli en individuell vurdering fra sak til sak, sier Borud.

«Gjorde så godt jeg kunne»

Professor og samfunnsdebattant, Per Fugelli, har skrevet bok om det å måtte forholde seg til døden. Han synes ikke det er noe i veien for at folk kan skrive sin egen dødsannonse dersom de ønsker det.

– Alt som er med på å bringe døden ut av tvangsnevrosen og mørkerommet, og som er med på å kaste døden opp i luften, sånn at vi kan ta den imot på nytt, er bra. Så dette hørtes friskt og fint ut, sier Fugelli.

– Om du skulle skrevet din egen, hva skulle det stått?

– Kanskje det bare skulle stått· «jeg gjorde så godt jeg kunne». Det tror jeg er en ganske nøktern og grei selvangivelse.

LES OGSÅ: – Det fryktelige kan skje alle – også den perfekte

Vakkert forvell

Også andre kjente fjes synes det må være greit å forfatte sin siste hilsen selv, hvis man vil. Jens Brun Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund synes det er bra noen tenker nytt om dødsannonser.

– Jeg synes Jannes annonse er en vakker måte å si farvel på. Litt nytenkning rundt dette kan vi alle ha godt av.

– Hva tror du, at du ville skrevet i din egen?

– Tja, jeg vet ikke. Men jeg spurte nylig min datter om jeg kunne ha «Control+ Alt + Delete» på gravsteinen, men det ville hun ikke ha noe av.

Et svulstig epos

Blogger og journalist, Suzanne Abel liker tanken på at folk, som vet at de skal dø, skriver sin egen dødsannonse når tiden nesten er inne.

– Det kan høres morbid ut, men det rørte i hvert fall meg til tårer, sier Abel.

– Hva tror du, at du ville skrevet?

– Jeg har ikke evnen til å begrense meg, så om jeg skulle skrevet en selv hadde den nok blitt et mer svulstig og dramatisk epos, sier Aabel.

Pårørende

Men ikke alle synes det høres ut som en god ide om folk skal begynne å skrive sine egne dødsannonser.

– Jeg synes ikke noe om det. Jeg mener at alt som har med gravferd å gjøre er for de pårørende og de som lever igjen, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, nestleder i Kirkerådet.

– Hva ville du selv ha skrevet?

– Jeg er ikke i stand til å skrive noe uten at det blir en fleipete tilnærming, så det får være en jobb for de som lever igjen etter meg, sier Raaum.

«En takk til de jeg er glad i»

Vårt Land gikk ut på gaten og spurte folk om (1) Hva de syntes om Janes dødsannonse? og (2) Hva de ville skrevet i sin egen?

Anna Fedorovich

1. Det er flott.

2. Det er et vanskelig spørsmål. Men det hun skrev, om at hun ønsket familien sin et godt liv videre, var veldig fint. Jeg ville kanskje gjort det samme.

Kristian Martinsen

1. Jeg synes ikke noe om det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg mener ikke det er riktig.

2. Jeg ville aldri gjort noe sånt selv.

Hanna Svendsen

1. Det synes jeg er veldig fint. Samtidig er det også fint at andre gjør det for deg.

2. En takk til de jeg er glad i. Venner, familie, og folk som har støttet meg.

Anne Katrine Hestvedt

1. Det er litt uvant. Litt rart. Jeg synes kanskje de pårørende skal få muligheten til å skrive noen gode ord.

2. Jeg ville ikke gjort det selv. Men om jeg skulle, så hadde det vært naturlig å takke mine nærmeste for den verdien de har hatt for meg.

Robin T. Sverd

1. Det var en fin måte å gjøre det på. Det blir jo som en siste personlig hilsen til resten av gjengen. Et slags budskap.

2. «Takk for alt, og lykke til videre. Det har vært en glede å dele livet med dere så langt».