Jubler over atomvåpen-forbud

– Et viktig steg i retning en forsvarspraksis som ikke bygger på muligheten for tilintetgjørelse, sier leder i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, Kristine Sandmæl.

Anledningen er forbudet mot atomvåpen som 122 av FNs medlemsland vedtok 7. juli i den første multilaterale nedrustningsavtalen på mer enn 20 år. Land som ratifiserer avtalen vil ikke kunne lagre eller anskaffe seg atomvåpen.

Norge stemte imot

Problemet er imidlertid at hverken landene som faktisk har atomvåpen eller Nato-landene stemte for avtalen.

– Et vedtak om å forby kjernevåpen som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke fremgang. Det fjerner ikke et eneste kjernefysisk stridshode. Det blir ren markeringspolitikk, og bringer oss ikke nærmere en verden uten atomvåpen, sier utenriksminister Børge Brende på Utenriksdepartementets hjemmesider.

Han støtter ikke vedtak om nedrustning som gjøres utenfor rammen av Ikke-spredningsavtalen (NPT).

[ LES OGSÅ: Mellomkirkelig råd mener kirken overser seksuelle minoriteter.  ]

«Ikke forenelig»

Sandmæl forteller at Mellomkirkelig råd er skuffet over Norges holdning.

– Vi hadde håpet at Norge skulle være med på disse forhandlingene og denne avstemningen, sier hun.

Hun henviser til en uttalelse om atomvåpen fra Mellomkirkelig råd i 2010. Her sier rådet at «forestillingen om at vår sikkerhet er avhengig av en beredskap til å ødelegge en verden Gud har gitt oss å ta vare på, er ikke forenlig med kirkens grunnleggende verdier og overbevisning».

Men tilsier kristen etikk nødvendigvis at atomvåpen bør totalforbys umiddelbart?

Pasifisme og realisme

– Dette er ikke bare en strid mellom politikk og kristendom, men også en spenning mellom pasifisme og realisme innad i kristen etikk, sier Henrik Syse (bildet).

Han er seniorforsker ved PRIO, professor ved Bjørknes Høyskole og ekspert i militær etikk.

Syse forteller at kristne helt siden senantikken har utviklet prinsipper for rettferdig krig.

– Mens ikke-voldstanken har preget den individuelle etikken, har kirkens hovedstandpunkt vært at grupper og nasjoner kan bruke vold som siste utvei når de skal beskytte fellesskapet fra angrep innenfra eller utenfra, sier Syse.

Prinsippene for rettferdig krig sier blant annet at volden som brukes må være proporsjonal med skaden den forårsaker, og at vold skal brukes kun som siste utvei.

[ LES OGSÅ: Syse kritisk til å blande jus og etikk.  ]

Flertydig

– Kan bruk av atomvåpen forsvares ut i fra prinsippene for rettferdig krig?

– Nei, det er vanskelig å se for seg en forsvarlig bruk av slike redselsfulle våpen. Ødeleggelsene atomvåpen forårsaker, vil nok alltid være uproporsjonale, også sammenlignet med konvensjonell krigføring, sier Syse.

Han mener imidlertid at Nato-landenes ønske om en gradvis nedtrapping kan forsvares ut fra disse prinsippene.

– Når atomvåpnene først finnes, er det ikke gitt at et forbud likt det FN har vedtatt er den eneste eller beste veien å gå. I dag er det stor konsensus om at man på sikt ikke ønsker atomvåpen, og da må man være åpen for at en gradvis nedtrapping er en tryggere og mer effektiv vei til det målet. En slik gradvis nedtrapping hadde stor suksess i årene rundt jernteppets fall.

Pasifistisk retning

– Hvordan har Den norske kirke stilt seg i militæretiske spørsmål de siste årene?

– Det finnes åpenbart ulike meninger om dette innad i kirken, men de siste tiårene har det skjedd en viss utvikling i mer pasifistisk retning blant de tydeligste kirkelige stemmene.

– Hva tenker du om Mellomkirkelig råds støtte til FNs forbud?

– Det er viktig og bra at kirken engasjerer seg i denne debatten, men det er også viktig at den lytter og husker at den ikke nødvendigvis sitter med en moralsk fasit. Dette er vanskelige spørsmål, og det kan være riktig å tenke igjennom hvorvidt FNs markeringsforbud er den eneste veien å gå, sier Syse.

[ LES OGSÅ: Kristine Sandmæl er en av fire kvinnelige kirketopper.  ]

Spenning

– Vi står ikke i en rent pasifistisk tradisjon, sier Kristine Sandmæl i Mellomkirkelig råd.

– Vi forstår at veien mot en atomvåpenfri verden er lang, og at et umiddelbar innføring av et totalforbud er urealistisk slik verdenssituasjonen er i dag. Men FNs forbud mot vedtak er et riktig steg mot en atomfri verden, fortsetter hun.

– Beveger Den norske kirke seg mot en pasifistisk tradisjon, slik Henrik Syse sier?

– Den norske kirke befinner seg i spenningen mellom rettferdig krig og pasifisme, slik jeg ser det, svarer Sandmæl.