«Innfødte» i klinsj om flerkulturelt lokalsamfunn

«I varierende grad føler de seg hjemløse eller fremmede i eget lokalmiljø. Det ikke handler om hudfarge, men om kultur, om religion.»

Slik presenterte forfatter Halvor Fosli et hovedfunn i boken Fremmed i eget land i en kronikk i Aftenposten sist uke. Han har intervjuet 20 personer fra Groruddalen med ulik alder og yrkesbakgrunn. Alle er etniske nordmenn, alle er anonymiserte.

– Det som kommer fram i intervjuene er typisk for den gruppen som jeg har villet undersøke: «Vanlige» nordmenn med bred erfaring som minoritet i et lokalsamfunn. De kan være uenige i enkeltsaker, men situasjonsbeskrivelsen er mer eller mindre den samme, sier han.

Hans konklusjon er at Groruddalen er et lokalsamfunn som er blitt splittet opp i grupper som til dels ikke ønsker å ha kontakt med noen utenfor. Mange av «de innfødte», som Fosli kaller dem, har derfor isolert seg.

LES MER: – Kristne skoler svekker fellesskapet

Kjenner ikke igjen

Inger Sønderland, som er oppvokst i Groruddalen, har kastet seg inn i debatten. Hun kjenner seg ikke igjen.

– Jeg vokste opp i et blandet miljø, og har aldri følt at jeg ikke har passet inn. I noen år lekte jeg bare med barn med pakistansk bakgrunn, sier Sønderland.

Hun bodde på innvandringstette Holmlia da hun gikk på barneskolen. I dag bor hun på Rødtvedt og har venner med ulik bakgrunn.

Sønderland mener negative karakteristikker for ofte kommer frem i beskrivelsen av Groruddalen. Dette kan også skremme bort folk som i utgangspunktet ønsker å flytte dit, og skape avstand, tror hun.

– Jeg blir sliten av å høre om hvor vanskelig det er å bo her. Vi ble selv advart mot å flytte tilbake hit.

I et debattinnlegg i Aftenposten torsdag skriver hun: «I dette miljøet hvor vi alle er så forskjellige, kan jeg føle meg fri. Jeg kan slappe av, være meg selv. Og barna følte det også sånn.»

LES MER: Ville ikke nølt et sekund med sende barna til kristen skole

«Tause» stemmer

Sønderland spør hvor representativt Foslis utvalg er. Samme problemstilling reises av Dagbladets debattansvarlig Martine Aurdal, i kommentaren «Mer føleri enn fakta».

Fosli har selv en skeptisk holdning til innvandring, noe han klargjør i boken. Han understreker samtidig at han ikke har lett seg fram til personer med samme holdning som ham, men at utvalget gjenspeiler det som fremstår som typisk.

Forfatteren mener dessuten at hans bok representerer en side som ikke kommer tydelig nok fram i den norske innvandringsdebatten. Uten å anonymisere ville han aldri fått informantene til å stå fram, mener han.

– Det er synd at vi har et debattklima hvor de kritiske stemmene, de som har et mer pessimistisk syn på dagens innvandring, ikke tør å stå frem, sier han.

LES MER: Positiv til muslimsk grunnskole

Store endringer

– Jeg trives godt i Groruddalen, men det har skjedd store endringer på svært kort tid. Det er ikke bare negativt, men det krever mye, særlig av barna våre, sier kirkeverge og tidligere skolebyråd Robert Wright.

På samme måte som Fosli ser Wright at etnisk norske flytter fra Groruddalen. For fem år siden gikk han ut i Aftenposten og Vårt Land med kritikk av utviklingen i bydelene, hvor det å være i mindretall som etnisk norsk av mange opplevdes som en belastning. Situasjonen er ikke annerledes i dag, ifølge ham.

– Vi har en elevgruppe som til de grader ikke er norskkulturell. Og mange blir i liten grad integrert i det norske miljøet, sier Wright, som selv har sønner på 10 og 14 år. Førstnevnte går i dag på Stovner skole.

– Sammensetningen på skolen har gått fra cirka 30 prosent innvandrere da 14-åringen begynte der, til cirka 30 prosent norskkulturelle i dag.

Wright opplever at Oslo-politikere sier at de ikke vil erkjenne at dette er et problem, fordi de ikke har tiltak for å endre det.

– Unnfallenheten er ganske enorm i alle partier, mener han.

LES MER: – En muslimsk skole vil engasjere flere foreldre

Kortene på bordet

Halvor Fosli mener svekket velstand og reduserte livskvalitet kan bli konsekvensene dersom ulike, etniske parallellsamfunn får utvikle seg. Han avviser at bokens budskap kan bidra til mer skepsis og stigmatisering overfor innvandere.

– Vi kan ikke starte med å fornekte problemet. Vi har tradisjon i Norge for å legge kortene på bordet, sier han.

Inger Sønderland etterlyser på sin side mer debatt om klasse og inntektsforskjeller for å forklare problemer som Groruddalen står overfor.