Det skjer stadig igjen at unge mennesker blir fanget og radikalisert av forkynnelse og idealer som har lite med det frigjørende og livsnære evangelium jeg kjenner. Jeg lar meg ikke uten videre begeistre av kirker og forsamlingslokaler fulle av ungdom og unge voksne som blir drillet i å prestere tro, og forvente at eget følelsesregister tar tempen på Guds vilje og kraft. Ikke alle som forkynner Jesus er verdt å lytte til.

Se Disco. Gå gjerne på kino og se Jorunn Myklebust Syversens film Disco, med Josefine Frida i hovedrollen. Filmen gir et troverdig bilde av hvor galt det kan gå når ledere og predikanter (som regel menn) setter seg selv i Guds sted, og unge mennesker blir grepet av en manipulerende og mangelfull kristendomsforståelse.

Filmens viktigste lærdom er hvor viktig det er å formidle en reflektert og sunn teologi - som gir unge livsmot, utfordrer til engasjement og handling i verden, og - i Jesus Kristus - møter en nådefull Gud som elsker og kaller unge til å være seg selv og stå opp for andre.

Kul stil og konservative holdninger

Teologisk standard og substans er av varierende kvalitet i mye barne- og ungdomsarbeid i norske menigheter og organisasjoner. Her må vi alle gå i oss selv, vi som på ulike måter bærer ansvar i dette arbeidet. Årsaksforholdet er sammensatt. Først og fremst er det lenge siden kristen dogmatikk vekket særlig interesse. Det kan synes å gjelde langt inn i rekker av medarbeidere og kirkelige ansatte med ansvar for barn, ungdom og trosopplæring.

En del miljøer preges av visjoner om å finne sammen og på tvers av tidligere teologiske og kulturelle skillelinjer. Det presenteres som tverrkirkelighet, men favner langt fra den bredde som skulle tilsi en slik merkelapp. Sentralt står enighet om kultur- og møteformer, og en erfaringsforkynnelse der den enkeltes visshet og mektige gjerninger går igjen. Sakramentene gis ingen betydning. Stilen er gjerne kul og moderne, mens standpunkter og holdninger er svært konservative og tradisjonelle.

LES OGSÅ: Disco tegner et urettferdig bilde av frikirkene

Gud går på helsa løs

Mirjam (19 år) i filmen, kollapser. Gud går på helsa løs. Troen blir et spørsmål om egen prestasjon. Den radikale overgivelse gjør at hun mister helt grepet om eget liv. Hennes Jesus er ingen nådig frigjører, men sliter henne ut av selvforakt og usikkerhet. Ingen skulle behøve å møte en slik Jesus. Likevel skjer det stadig. Og brennende, begeistret tro blir til avvisning og fornektelse. Effektiv vaksine mot kristen tro og tilhørighet.

Det er mange som Mirjam. Mange som har brent seg på Jesus. De bærer på velbegrunnede fordommer. De er unge, umistelige hele mennesker som fikk sitt gudsforhold ødelagt. Derfor må vi aldri ta lett på hva vi inviterer til og formidler. Og hva det gjelder å holde seg unna.

Øystein Magelssen

Generalsekretær, KFUK-KFUM

LES MER: 

• Vårt Land arrangerte debatt om Disco, hør den her

Disco-regissør: I noen religiøse miljøer finnes det sterk sosial kontroll

• Bekymret for ensidig fokus i Disco