Full sal da Vårt Land viste Disco – hør debatten i opptak her

– Vi er en kirke som kan se ganske happy-clappy ut ved første inntrykk. Derfor er det viktig for oss å understreke at du kan komme med hele livet ditt, sa Andreas Hasseløy.

Han var med i en paneldebatt arrangert av Vårt Land og Mer Film på Gimle kino i Oslo, tirsdag kveld.

Det er godt kjent at Hillsong er en av de tydeligste inspirasjonskildene til menigheten Friheten i spillefilmen. Nicolai Cleve Broch har tidligere fortalt til Vårt Land at han oppsøkte menigheten for å bygge pastorkarakteren som han spiller i filmen.

[ HØR HELE PANELDEBATTEN HER ]

«Menigheten likner på overflaten»

Friheten skildres som en overflatefiksert menighet i filmen, hvor glansbildet pastorparet presenterer på scenen ikke stemmer overens med deres faktiske hverdag. Hasseløy berømmer filmen for å ha truffet på enkelte områder.

– Overflaten fanges ganske bra, men jeg syns det er en gansk glossy utgave av oss. Og det som virkelig mangler er kjernebudskapet: Guds nåde og kjærlighet, sier Hasseløy.

Han mener filmen tar opp viktige problemstillinger.

– Prestasjonsarenaer finnes overalt i samfunnet, kirken kan også bli en av dem.

Ikke hele bildet

Regissør Jorunn Syversen Myklebust svarte Hasseløy på at hun forstod det kunne være vanskelig å se et miljø som likner ens eget framstilt på denne måten.

– Jeg skjønner veldig godt at det oppleves vanskelig når jeg ikke velger å også vise fram de positive sidene. Men jeg ville lage en film om et menneske som fratas stemmen sin, og da fulgte jeg hennes perspektiv, sier Syversen.

[ LES LENGRE INTERVJU MED REGISSØREN ]

Var nettopp i Hillsong

Christine Andreassen har også engasjert seg i debatten. Tidligere skrev hun til Vårt Land at hun «gråt fordi jeg så meg selv», da filmen skildret det mest ytterliggående miljøet i filmen. I gårsdagens paneldebatt avslørte teologistudenten at hun nylig har oppsøkt Hillsong.

– Det er artig at Hasseløy snakker om å komme med hele mennesket. Jeg ar nemlig på Hillsong på søndag, og det rommet ikke mitt liv: Jeg manglet klagen, frustrasjonen og sinnet – det som for meg kanskje er det viktigste i Den norske kirke, hvor jeg får rom til å tvile, og ikke bare skal lovsynge Guds storhet i 45 minutter.

Hasseløy sa at han hadde store respekt for Andreassens erfaringer. Han var likevel litt bekymret for om Disco kunne gi at skjevt bilde av frikirkeliv i dagens Norge.

– Når man møter en såpass ekstrem form for kristendom som på slutten av filmen, vil nok mange si at det er en karikatur av våre miljøer. Det er ikke nødvendigvis det filmen prøver på, men for en utenforstående kan nok den genrealiseringen være litt skadelig for frikirkene.