«Disco» gir et bilde av kristne miljøer der det ikke er trygt å vokse opp. Vi jobber kontinuerlig i Pinsebevegelsen for at kirkene våre skal være det tryggeste stedet å være. Derfor tar vi det på høyeste alvor når så ikke skjer.

Mange har allerede sett filmen som også har oppnådd å skape debatt. Den debatten hilser vi velkommen. Vi ønsker å være en åpen, inkluderende og lærende bevegelse som tåler kritiske blikk og offentlighetens søkelys.

Historiene som filmen er basert på, er fra virkeligheten. Det gjør vondt. Maktmisbruk, åndelige overgrep, manipulasjon, barn som ikke blir sett og hørt - og unge med psykiske utfordringer som ikke får den oppfølging de hadde hatt behov for. Dette skulle barn og unge ikke oppleve verken i familien sin, i kirken eller noe annet sted. Dette er - og var - selvstendige miljøer som dessverre er lite åpne for innsyn og korrigering. Vi erkjenner at slike usunne miljøer finnes i dag også, både i religiøs og ikke-religiøs sammenheng.

Det fortelles heldigvis andre historier

Men filmskaperne er på gyngende grunn hvis de mener at et religiøst miljø per definisjon er et usunt miljø. Vi er tett på barne- og ungdomsarbeid i Pinsebevegelsen over hele landet der tusenvis av barn og unge er involvert. Bildet «Disco» tegner av frikirkene er etter vår oppfatning lite representativt, likevel må vi være åpne og våkne for at ukultur finnes og kan oppstå i enhver sammenheng.

Det fortelles heldigvis andre historier fra lokallagene våre rundt om i landet, om gode erfaringer med tentro, speiderleirer, kor, festivaler eller samtalegrupper.

Samtidig ser vi de unges sårbarhet. Utfordringene med å få «likes», være perfekt, finne seg selv, takle et seksualisert samfunn og frykten for framtiden. Vi ser også hva trygge voksne kan være med på å skape når vi er tilstede i tenåringers liv – gjennom sunn og planlagt trosopplæring, åpne samtaler og gode møteplasser.

LES OGSÅ: Kirkeledere ser alvorlig på at Disco bekrefter fordommer

Opptatt av å trene ledere

De gode intensjonene vi jobber etter i Pinsevennenes barne – og ungdomutvalg (PBU) er: «Sunne ledere - sunne kirker - sunne barn og unge». Samtidig ser vi vår utilstrekkelighet. Ledere kan feile. Vi kan heller ikke møte eller løse alles behov gjennom sjelesorg eller trosopplæring. Noen må veiledes videre og få profesjonell hjelp.

Vi er imidlertid opptatt av å trene lederne våre til å bli enda bedre rustet i møtet med de unge. Det gjør vi for eksempel gjennom kurset vårt «Trygge kirker» - som forbereder ledere på hvordan de bør håndtere mistanke om alle typer vold og seksuelle overgrep blant barn og unge.

PBU er også involvert i et nasjonalt arbeid ledet av Norges Kristne Råd som skal gi oss oppdatert kunnskap om barns rettigheter, samt teologiske og praktiske refleksjoner rundt hvordan vi sammen kan ta kirkenes ansvar for barns rettigheter på alvor. 

Unge føler seg stemplet

Filmen setter likhetstegn mellom en pinsekarismatisk møteform og en falsk og farlig kultur, uten å nyansere. Det er med på å forsterke fordommer som allerede er der – og oppleves stigmatiserende og urettferdig mot alle ledere som ukentlig gir av sin fritid for å møte barn og unge på en god måte. Vi erfarer også at unge selv føler seg stemplet av filmen fordi de tilhører et frikirkelig miljø som ligner i form på menigheten «Friheten», men ikke i innhold.

Samtidig er dette blikket fra utsiden viktig. Det gjør oss observante på vår egen kultur, retorikk og form. Vi har oppfordret til samtaler i kirkene våre, både blant ledere og unge, om hvordan vi kan skape og bevare en sunn og lærende kultur. Vi vil ta historiene fra «Guds brente barn» på alvor.

Ingunn E. Ulfsten

Daglig leder i Pinsevennenes barne – og ungdomsutvalg (PBU)

LES OGSÅ: Disco viser hvordan mennesker blir drevet inn i usunn kristendom

LES OGSÅ: Hillsong-pastor forbereder seg på å bli satt i dårlig lys av Disco

LES OGSÅ: Nicolai Cleve Broch dro på karismatiske gudstjenester for å gjenskape stemningen