Film

Didrik Søderlind: – Bekymringsfullt at filmer som Disco kun tar for seg kristne ytterligheter

– Det blir en slags belønning til de ytterliggående, mener rådgiveren i Human-Etisk forbund.

«Filmen Disco kunne vært et filmatisert leserinnlegg fra Levi Fragell» skriver Didrik Søderlind i sin omtale av Disco i Fri tanke. Søderlind er livssynsrådgiver i Human-Etisk forbund.

I mye omtalte Disco møter vi Mirjam som er aktiv i den hippe menigheten Friheten der stefaren Per er pastor. Den er full av vellykkede og pene mennesker, lysshow og røykmaskiner. Det snakkes romslig om tvil og sårbarhet fra scenen, men man ser lite forståelse for det i praksis. Etter hvert søker Mirjam ut av denne menigheten og inn i en ekstrem sekt. Der deltar hun på en leir der de voksne vekker barna midt på natta for å øve på verdens undergang. Mirjam blir holdt under vann og får sand og jord gnidd opp i ansiktet og inn i munnen.

Scenen er bygget på sanne hendelser, som også er skildret av Anders Torp i Tonje Egedius' bok Jesussoldaten (2016).

– Grunnen til at dette kan skje i kristne miljøer, er at kristne er mennesker. Det viser en grunnleggende menneskelig tilbøyelighet, sier Søderlind.

LES MER: Kirkeledere mener Disco bekrefter fordommer mot religion

Skorter kunstnerisk

Søderlind mener at trekk ved sekten Mirjam blir med i kan komme til syne i alle slags sammenhenger.

I omtalen stiller han spørsmål ved medias vektlegging av ekstreme kristne tilfeller: «En ting er hva det gjør med vårt syn på kristne at media sjelden lar oss høre de moderate stemmene, og heller ringer Jan-Aage Torp (som garantert leverer temperatur),» skriver han.

Søderlind mener filmen treffer best i skildringen av den karismatiske, moderne menigheten Friheten.

– De karismatiske gudstjenestene jeg har vært på de siste ti-femten årene, har vært sånn som i Disco, selv om det i filmen er tatt kunstneriske grep. Det er noe av det beste ved filmen, nettopp fordi de her har brukt sin fantasi og skapt noe. Samtidig har de gjort god research.

Det han imidlertid reagerer på, er skildringen av andre kristne miljøer. Spesielt TV-kanalen «Norges Visjonære» der Mirjams onkel med etternavnet Hane er TV-pastor. Navnene er påfallende like virkelighetens TV Visjon Norge med predikant Jan Hanvold.

– De har bare puttet Hanvold inn i filmen, uten å fiksjonalisere. Jeg synes de i det minst kunne spandert på ham et nytt navn. Her fikk jeg nesten sympati med Hanvold, og han er egentlig den siste jeg ønsker å ha sympati med. Selv om jeg er enig i all kritikken filmen reiser, synes jeg den skorter her, som kunstnerisk produkt.

LES MER: Filmen er nøkternt fortalt, den skildrer fra en viss avstand og lar publikum bedømme selv, skriver Vårt Lands anmelder om Disco

Verre i virkeligheten

– Den moderne menigheten som skildres er ikke ytterliggående, det er et kjent miljø for mange i kristen Norge i dag.

Det skriver regissør Jorunn Myklebust Syversen i en e-post til Vårt Land og legger til:

Avhoppere fra konservative menigheter har spurt om hvorfor vi ikke skildrer det som det er, fordi det er mye verre i virkeligheten. Filmen skildrer altså noe som eksiterer, og som trenger å bli tatt på alvor og bli satt spørsmål ved. Jeg har skildret ulike retninger innenfor pinsebevegelsen, både moderne menigheter og mer konservative. Av etiske grunner er den mest radikale menigheten fiksjonalisert og anonymisert, både av hensyn til de som ikke ønsket å stå frem ved navn og av de ulike menighetene den er inspirert av. Jeg valgte å fokusere på disse miljøene fordi jeg fant mange historier jeg tenker det var viktig å få frem, men jeg synes også at det var interessant at frikirker som fremstod så ulike hverandre springer ut fra samme bevegelse.

Når det kommer til spørsmålet om «kunstnerisk bearbeidelse» som Søderlind kaller det, svarer Syversen at alle vil ha forskjellige syn på filmen som kunstnerisk produkt.

– For meg var det viktig å skildre miljøene autentisk, bortsett fra den siste menigheten som jeg fiksjonaliserte av etiske hensyn, sier hun.

LES MER: Disco viser hvordan mennesker blir drevet inn i usunn kristendom, kommenterer Åste Dokka

Belønner de ytterliggående

Når Søderlind forsøker å forstå kristne sekter, tar han gjerne utgangspunkt i sekulære erfaringer.

– Det kan for eksempel være venner av meg som vokste opp i familier med tilknytning til AKP og ventet på en Sovjetisk invasjon.

– Er kritikken Disco reiser et tegn på at det kristne miljøet ikke har tatt skittentøyvasken selv?

– Kritikken kommer også innenfra. Mange av de som er mest sinte på usunn kristendom, er kristne. Menigheten Guds Lam gikk i oppløsning fordi magasinet Agenda 3:16 kjørte kritisk journalistikk på dem. Det som derimot er helt håpløst, er når for eksempel Levi Fragells bok, Vi som elsket Jesus kom i 2010, og man ikke tok imot den, men skrev en motbok. Fragells bok oppfatter jeg som en gavepakke til alle kristne, om hvordan tro kan bli usunn. Dette burde alle som er aktive i menighet lese, og særlig hvis man har makt.

LES OGSÅ: Andrea Bræin Hovig spilte manipulerende menighetsleder: – Det ble mye mer utfordrende enn jeg hadde trodd

En sjekkliste

– Er kristne mindre i forsvar nå enn da Fragells bok kom?

– Jeg oppfatter det sånn, selv om jeg ikke har lest all mottagelsen Disco har fått fra kristent hold. Men som jeg skrev i omtalen i Fri tanke, så er jeg er litt bekymra for omverdenens ensidige fokus på ytterpunktene i det kristne miljøet. Det blir en slags belønning til de ytterliggående.

Tross kritikken, mener Søderlind at Disco er en viktig film.

– Den er en fin sjekkliste for kristne menigheter. Hvis jeg var aktiv i en kristen menighet, og spesielt hvis jeg hadde ansvar der, ville jeg fått alle til å se filmen og sagt: Sånn skal vi ikke ha det her, og hvis dere ser noe som ligner, skal vi ta tak i det og jobbe med det.

---

Disco

  • Spillefilm, regissert av Jorunn Myklebust Syversen, med premiere 4. oktober.
  • Filmen er til nå (14.10) sett av 21.753 personer i Norge.
  • I kveld vises filmen på Gimle kino i Oslo, med påfølgende paneldebatt. Her deltar Andreas Hasseløy fra Hillsong, teologistudenten Christine Andreassen, regissør Jorunn Myklebust Syversen og religionsredaktør Alf Gjøsund. Samtalen ledes av Dana Wanounou.
  • Arrangementet er utsolgt, men lydopptak av paneldebatten vil bli tilgjengelig på vl.no.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film