Verden

Høyrevri slokker fransk fredsgnist

Statsminister Benjamin Netanyahu henter inn igjen omstridte Avigdor Lieberman, som får den viktige posten som forsvarsminister. Dermed svekkes et ørlite fransk fredshåp.

Fredsgnisten ble så vidt antent etter at Frankrike nylig tok diplomatisk initiativ for å gjenopplive den tilsynelatende steindøde fredsprosessen mellom Israel og palestinerne.

Franskmennene har invitert til en bred internasjonal fredskonferanse i Paris 3. juni, med over 20 deltakende land. Blant dem er arabiske land som Egypt, Saudi-Arabia og Jordan, men uten at Israel og de palestinske selvstyremyndighetene er invitert.

Kerry kommer

For to år siden havarerte en amerikanskledet fredsprosess mellom partene. USA har vært lunkne til det franske framstøtet, men utenriksminister John Kerry kommer til Paris-møtet.

Tanken er at det skal lede videre til en bred konferanse der alle parter skal delta, med sikte på en fredsavtale som baner veien for en palestinsk stat.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviste mandag indirekte forhandlinger om en løsning med palestinerne. Han godtar kun direkte forhandlinger med palestinerne, og mener Frankrike opptrer partisk i saken.

ERLING RIMEHAUG: «Kolonimaktene la grunnlaget for dagens konflikter»

Palestinsk nei

Palestinerne har derimot sagt ja til en prosess som involverer utenforstående. Dermed avslo de palestinske selvstyremyndighetene tirsdag Netanyahus forslag om å bytte ut den internasjonale fredskonferansen i Paris med direkte fredssamtaler mellom de to partene.

– Direkte forhandlinger med Netanyahu har tidligere vist seg fruktesløse. Hvorfor gjenta den samme feilen? Handlinger snakker høyere enn ord. Netanyahus handlinger har vist at han er mer interessert i å bygge ulovlige bosetninger enn å få til en fredsavtale, sa Jamal Dajani, talsmann for den palestinske statsministeren.

Selv om Netanyahu hele tiden har vært ytterst lunken til Frankrikes modell, ble det vakt et håp om en mer fleksibel israelsk politikk da det var aktuelt å få med seg arbeiderpartiets leder Isaac Herzog inn i regjering.

LES MER: Norskstøttede bosettinger skal rives

Comeback for Lieberman.

I stedet falt valget på den kontroversielle tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman, en nasjonalist som har kjørt en hard linje overfor palestinerne. Blant annet har han foreslått landbytte som omfatter mange av de israelske palestinerne, og han har sådd tvil om deres lojalitet til den jødiske staten.

Lieberman har ytret seg til fordel for en helhetlig løsning der Israel forhandler om fred med arabiske naboer og palestinerne samtidig. Mange mener Israel bør ha med seg en lærdom om at «alt henger sammen med alt», etter at Camp David-avtalen i 2000 falt i fisk da den arabiske og muslimske verden anklaget Yasser Arafat for å selge seg for billig.

Forsvarsministeren er viktigste statsråd i en israelsk regjering, med ansvar for både soldatenes liv og sikkerheten til en befolkning som opplever trusler fra flere kanter.

LES MER: – Karmel-instituttet brøt folkeretten

Kritisk minister måtte gå.

Lieberman erstatter den mer moderate Moshe Yaalon, som kom med knusende kritikk da han forrige fredag måtte gå av. Det skjedde etter uenighet med Netanyahu om den israelske hærens håndtering av den siste palestinske voldsbølgen.

– Jeg fortalte statsministeren i morges at på grunn av hans oppførsel i det siste, og min mangel på tillit til ham, så trekker jeg meg fra regjeringen og nasjonalforsamlingen og tar en pause fra det politiske liv, twitret Yaloon, og anklaget Netanyahu for å lefle med ekstreme krefter i Israel.

Gårsdagens avtale med Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu betyr at den israelske regjeringen tar ytterligere et skritt mot høyre, og samtidig øker sitt parlamentariske grunnlag fra 61 til 66 av de 120 representantene i Knesset.

ANMELDELSE: Sissel Wold – «Landet som lovet alt»

Klart krav fra Netanyahu.

Netanyahu fastholder at regjeringen fortsatt vil forsøke å få til en fredsprosess med palestinere, men stiller et klart krav:

– Vi kan bare oppnå fred gjennom direkte forhandlinger, der palestinerne må bestemme seg for om de vil anerkjenne staten Israel eller fastholde sitt håp om at Israel vil forsvinne. Vi ønsker to stater for to folk, og en demilitarisert palestinsk stat som anerkjenner den jødiske staten, sa Netanyahu mandag.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden