Drømmen om Israel

Sissel Wold skriver om sin israelske reise.

Hun ble grepet av jødenes skjebne via Anne Franks historie og Hitlers gasskamre. Farens fotografier fra Dødehavet, Masada og Jerusalem vakte en lengsel i henne som førte til at hun som 19-åring ga seg kibbutzlivet i vold.

I september 1978 kom hun til kibbutzen Ayelet Hashahar, «morgengryets hjortedyr». Alt på bokens første sider beskrives lengselen, kjærligheten til landet som lovet alt, uten at Wold bruker store ord.

Skrelte oksetunger for Israel

Også livet i kibbutzen blir omtalt på en måte som viser hvor sterkt hun ble engasjert av Israel: «Alle ytte etter evne, og fikk etter behov».

Det var gode dager, selv når byjenta måtte skrelle oksetunger: Hun arbeidet for den jødiske staten!

LES KOMMENTAREN: «Det finst eit anna Israel enn det urovekkjande konfliktfylte»

Åtte planlagte måneder ble til mer enn to år, og etter hjemkomst til Norge, ble hennes liv fylt av studier og arbeid for Med Israel For Fred, MIFF.

Hun ble en energisk ambassadør for Israel, fra 1982 til 1988, og hadde et sterkt ønske om å konvertere til jødedommen, men rabbiner Michael Melchior holdt igjen.

Spennende informasjon på hver side

Dette personlige preludiet fungerer utmerket som et bakteppe for beskrivelsen av Midtøsten-konflikten og for Wolds pessimisme over utviklingen - hvem kan egentlig være optimist i dagens situasjon? – som blir grundig dokumentert.

LES OGSÅ: Israel-bølge i bokform

Her finner leseren nyttig og spennende informasjon om Israels historie på hver bidige side, med naturlig vekt på tiden fra 1948 og opp til våre dager.

Sympatien forsvant

Wolds kontakt med det jødiske miljøet i Oslo dabbet av da konverteringen ble forpurret. Også den politiske utviklingen i Israel gjorde at hun etter hvert ble mer kritisk.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Intifadaen fra 1987 og alle palestinerne som mistet livet som en følge av harde israelske reaksjoner, førte til at kritikken mot Israel vokste internasjonalt og sympatien med landet ble betydelig svekket.

Men Oslo-avtalen skapte en kortvarig ny optimisme; Israel var nå inne i varmen igjen.

Aldri en subjektiv reise

Forfatterens israelske reise blir imidlertid aldri subjektiv i den forstand at fakta forsvinner, men hun er gjennomgående så personlig at den politiske utviklingen er vevet sammen med hennes egen.

Det svekker ikke denne velskrevne boken som inneholder en mengde faktaopplysninger. De er ført inn i helheten på elegant vis.

Sionismens grunnlegger, Theodor Herzl, får sin drøm presentert tidlig i boken, som et nødvendig og naturlig bakteppe.

LES ANMELDELSEN AV FREDRIK GRÆSVIKS BOK: Tett på blodige kriger

I pamfletten «Jødestaten» fra 1896 advarte Herzl mot å la de religiøse få politisk makt. Den advarselen fikk ikke varig betydning, og Wold er av de mange som mener at dette er en viktig årsak til at Israel etter hvert fikk stadig større problemer både overfor det internasjonale samfunn og overfor palestinerne.

Også holocaust blir bredt beskrevet; «Den eksistensielle angsten er avgjørende for å forstå Israels psyke og politikk», som hun skriver.

Kritikerne i Israel

Wolds mange år som NRK-journalist i Midtøsten har gitt henne omfattende kunnskap om konflikten og om det israelske samfunn.

Hun har fått mengder av kritiske, til dels også hatefulle tilbakemeldinger fra folk som nok mener seg å kjempe for Israels sak.

Dette er en bokanmeldelse og ikke en vurdering av Wolds utallige rapporter fra Midtøsten.

Boken gir en balansert fremstilling av konflikten i Midtøsten; det er bred internasjonale enighet om at Israel opptrer altfor hardhendt overfor palestinerne.

LES OGSÅ: Metodister trekker fond ut av israelske banker

Selvsagt betyr ikke det at Israel frakjennes retten til å forsvare seg, for ikke å si retten til å eksistere innenfor trygge grenser. Ikke minst interessant er dokumentasjonen av at kritikken på ingen måte bare kommer fra Israels fiender, den blir målbåret også av mange israelere.

Her kan nevnes den fremtredende israelske politikeren Avraham Burg som skrev at «Vi kan ikke holde en palestinsk majoritet under støvelen og samtidig se oss selv som det eneste demokratiet i Midtøsten».

Høyesterettsdommer Theodor Or ledet en regjeringsoppnevnt kommisjon som skulle granske hendelsene i oktober 2000. Den konkluderte med at israelske myndigheter gjennomgående hadde behandlet den arabiske minoriteten for dårlig og refset det man kalte en konsekvent diskrimineringspolitikk.

Bosettere ble maktfaktor

Denne forståelsen av forholdet mellom Israel og palestinerne er mer utbredt enn i alle fall jeg kjente til.

Våren 2003 advarte for eksempel Ariel Sharon Israel mot å fortsette sin okkupasjon. Oppsiktsvekkende, men Sharon ville berede grunnen for å trekke bosetterne ut av Gaza.

Bosetterne ble etter hvert en maktfaktor i Israel. Mye i bokens siste kapitler kretser rundt dette.

Hundretusener av bosettere og et lappeteppe av bosettinger står som en av hovedårsakene til at Israel har mistet mye av den internasjonale sympatien landet hadde.

LES OGSÅ: Dette er skandalene i israelsk politikk

Høyredreiningen i politikken som særlig statsminister Netanyahu har stått for, oppleves også som et hinder for en mulig fredelig utvikling.

Netanyahu har hele tiden fremstått som en fiende av Oslo-avtalens forsøk på å få ordnede forhold mellom Israel og palestinerne, og jo flere bosettinger som blir reist på okkupert land, desto vanskeligere blir det å oppnå fred.

Palestinsk terror

Wold er ikke ensidig i sin kritikk av konflikten og Israels maktbruk. Hun skriver åpent om palestinsk terror, om de tusenvis av rakettene som er blitt sendt fra Gaza mot Israel, om Hamas terror og Arafats feil.

«Landet som lovet alt» gir hennes personlige beskrivelse av situasjonen, av drømmen om Israel som fascinerte så mange som nå er dypt skuffet.

Dette finner støtte hos folk på venstresiden i israelsk politikk og samfunnsliv; i likhet med henne har de mistet mange av sine illusjoner om et Israel som er blitt langt mer nasjonalistisk enn hva Theodor Herzl og sionismens grunnleggere hadde ønsket eller trodd var mulig.

Hun er ikke ute etter å skade Israel, snarer tvert imot: Begravet, men fortsatt levende, i hennes beskrivelse av Midtøsten-konflikten, aner jeg stadig håpet om at «landet som lovet alt» igjen skal bli mer enn en drøm.

Men i likhet med mange israelere synes hun å frykte at Israel gjennom sin harde gjengjeldelsespolitikk skal bli sin egen verste fiende.

Sliten av negative reaksjoner

Mange vil ha nytte av å lese denne boken, kanskje ikke minst de som har dømt Sidsel Wold nord og ned og kalt henne både løgner og Hamas-elsker.

LES OGSÅ: Kritiserer NRK for Hamas-svikt

Hun skriver selv at 90 prosent av alle reaksjonene hun har fått på jobben sin i NRK, har vært negative. Hun er sliten av dem, og begrunner bokutgivelsen med at det er en bok må til for å formidle de store sammenhengene.

I denne boken blir både de store linjene og de mange små, men viktige hendelsene trukket klart opp.