Glimt av håp inn i sjette krigsår

Den syriske flyktningen som bærer to småjenter på jakt etter ly i Akcakale i det sørøstlige Tyrkia, kan stå som et trist symbol på utviklingen i krigsherjede Syria det siste året. De var et nytt år med massive lidelser og desperat flukt.

Om lag 30 syriske og internasjonale humanitære organisasjoner står bak rapporten Fuelling the fire (Heller bensin på bålet).

En million nye fordrevne.

Hver eneste dag i fjor ble i gjennomsnitt 2.700 flere syrere drevet på flukt, totalt én million, enten innad Syria eller over grensen til naboland. Mange flyktet fra bombing og ødelagte boliger. I løpet av fjoråret ble 200.000 hus helt eller delvis ødelagt som følge av den opptrappede krigen – 20 prosent flere enn året før.

De store flertall syrere krysser ingen grenser. Rundt 4,5 millioner syrere bor nå i nærmere 150 områder som er bortimot umulig å nå med humanitær hjelp. I fjor innvilget syriske myndigheter bare én av ti forespørsler om å få kjørt inn konvoier med hjelp.

Våpenhvile gir håp.

Sjette krigsår starter likevel med et svakt håp. De siste dagene har det vært færre brudd på den lengste våpenhvilen hittil under krigen, som støttes av nærmere 100 opprørsfraksjoner. Samtidig er humanitær hjelp blitt levert til flere område, og hele neste uke er satt av til nye fredssamtaler i Genève. På programmet står drøftelser av regjering, ny grunnlov og valg innen 18 måneder.

Likevel er det langt fram. Den saudistøttede opposisjonen virker fortsatt kompromissløse i sitt krav om president Bashar al-Assads avgang. Samtidig står ekstremistgruppene IS og al-Nusra-fronten utenfor våpenhvilen.

LES OGSÅ: Noen ser sitt kristne kall i Aleppo

Trenger fortsatt press.

Håpet ligger i at USA, Russland, Iran og Saudi-Arabia opprettholder presset for et politisk spor i månedene fremover, samtidig som en «marshallplan» settes i verk, tror tidligere leder for FNs observatørstyrke i Syria, generalløytnant Robert Mood.

I så fall må Russland dramatisk endre sin massive støtte til Assad-regimet. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet har russiske fly utført mer enn 7.000 tokt i Syria bare fra september 2015 og fram til våpenhvilen trådte i kraft 27. februar. Ofte har disse toktene vært direkte støtte til syriske bakkeoffensiver. Der blir anslått at Russland bruker mellom 35 og 70 millioner kroner dagen på sin militære støtte for Assad-regimet.

Fattigdom og død.

Krigens kostnader så langt er ekstreme, og det er ikke europeiske land som klager over økte flyktningregninger som betaler den største prisen. I Syria har fattigdomsraten økt fra 35 prosent før krigen, til 85 prosent nå. Mens færre enn én av ti syrere gikk arbeidsledige før krigen, gjelder det nå mer enn annenhver syrer.

Og i den grad man kan beregne forventet levealder, har livslengden for en syrer sunket fra nesten 80 år før krigen, til knappe 56 år i 2015. Det skyldes primært forverrede helsevilkår, og høye dødstall. Siden april 2014 er anslagsvis 50.000 flere mennesker drept. Totalt har krigen trolig kostet langt over 250.000 liv.

LES OGSÅ: Sykehus og skole bombet

Barna gjennomgår store lidelser.

Minst 250.000 syriske barn lever under brutale beleiringer. Mange dør i en situasjon der sult, snikskyttere og null helsehjelp er hverdagen, ifølge en ny Redd Barna-rapport:

– Syke barn dør mens medisinen de venter på er på den andre siden av kontrollposten. Barn tvinges til å spise dyrefôr eller blader bare noen få kilometer fra matlagrene. Familier fryser, og uten mulighet til å skaffe brensel river de ut innholdet i madrassene for å ha noen å brenne, mens barna gjemmer seg i frykt for granatangrep og tønnebomber, heter det i rapporten.

Redd Barnas generalsekretær Tove Wang sier at medisiner og medisinsk utstyr fjernes systematisk fra nødhjelpsleveransene.

– Barn sultes i hjel. De som forsøker å komme seg ut blir truffet av bomber eller skutt av snikskyttere, sier Wang.