Nyheter

Frykter folkekirke uten folk

Hvor fleksibel skal liturgien være? Diskusjonen har blusset opp etter utnevnelsen av ny Stavanger-biskop. – Det viktigste er ikke at liturgien skal være lik overalt, men å finne et språk som kommuniserer godt, sier prest Torstein Eidem Nordal.

De siste ukene har debatten om rekkefølgen på gudstjeneste­leddene gått i Vårt Lands spalter. Mange reagerer på at Kirkerådet utnevnte Anne-Lise Ådnøy, som er for en mer enhetlig liturgisk profil, til biskop i Stavanger – og dermed forbigikk Helge Gaard, som var favoritten fra de lokale avstemningene. Sistnevnte har sagt at han «vært med på guds­tjenester der vi har tatt nattverd før preika».

Etter det Vårt Land erfarer skal kandidatenes ulike liturgiske profil ha vært en viktig årsak til at Kirkerådet valgte Ådnøy foran Gaard.

Må ikke undervurderes

­Vidar Mæland Bakke, prest i Bymenigheten – Sandnes, var blant dem som reagerte på Kirkerådets ­avgjørelse.

– Det utvises stor raushet i l­ærespørsmål, mens man ­fører en rigid praksis på småting i ­liturgien, uttalte han til Vårt Land.

Fredrik Saxegaard, som er praktikumsleder på MF vitenskapelig høgskole, er uenig at slikt kan kalles «småting».

– Det kan godt tenkes at jeg som endringsvegrer må svare på det spørsmålet, og jeg er til og med åpen for at en endring kan være på sin plass. Bevisbyrden bør i første omgang ligge hos dem som ønsker å gjøre en radikal endring i det som er to tusen års mer eller mindre enhetlig kristen tradisjon, sier han.

– Men kirken har mange ­ganger brutt med tradisjonen, både i liturgi og lære?

– Kirken har absolutt brutt med tradisjonen, og vi følger en Mester som både var tradisjonsbærer og tradisjonsbryter. Det er vel derfor kirken alltid har slitt med å bedømme hva som er godt å endre og godt å fastholde, ­svarer Saxegaard.

LES MER: Liturgien er med på å gjøre Den norske kirke til hva den er, ifølge teolog Merete Thomassen

Opprinnelig skeptisk

Torstein Eidem Nordal er sokneprest i ­Bogafjell, som er én av menighetene som har nattverd før prekenen. De fikk godkjent sin lokale gudstjenesteordning av biskopen i 2015.

Bogafjell menighet er familie­orientert, og ønsker derfor å la både voksne og barn være med på nattverdsfeiringen. Guds­tjenestene starter med en forkynnelse spesielt rettet mot ­barna, som etterfølges av nattverd. Deretter går barna til ­aldersinndelte grupper, mens prekenen skjer i kirkerommet.

– I noen menigheter ­sendes barna ut tidligere i guds­tjenesten og kommer tilbake til natt­verden. Hos oss ville det gjort gudstjenesten baktung og veldig oppstykket for barna. Jeg mener det skaper en dårligere pedagogisk ramme, mener Nordal.

– Så dere flytter nattverden av praktiske, ikke teologiske, årsaker?

– Det at en familie kan feire nattverd sammen, mener jeg er en teologisk begrunnelse. Liturgi er teologi i praksis, og liturgi vil derfor alltid handle om praksis, svarer Nordal.

LES MER: Liturgisk ståsted er et underkommunisert tema i diskusjonen om bispeutnevnelsen, mener kantor

Problematisk

Bård Mæland er professor på VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. Han mener de utradisjonelle menighetene i Stavanger-området blir omtalt som om de var uten liturgisk sans.

– Det fremstilles som om de nærmest står på grensen til et reformert sakrament-syn, og det er helt feil. Det er mulig å snu det helt rundt: Menig­hetene fram­hever nattverden nettopp ved å la barna være med på nattverds­feiringen sammen med sin ­familie.

Selv sier Mæland at han liker rekkefølgen i gudstjenesten, og at den er en kulturell og teologisk ryggmargsrefleks for ham.

– Når man først har denne rytmen inne, kan det oppleves overflatisk og nærmest kulturelt upassende å stokke om på den.

Men så enkelt er det likevel ikke, mener Mæland.

– Det er for eksempel mye forkynnelse i selve nattverds­liturgien. Så lenge man ikke ­vanner ut selve nattverds­liturgien, synes jeg man kan være fleksibel overfor lokale ­initiativ, slik også tidligere ­biskoper i Stavanger har hatt praksis for.

LES MER: Åste Dokka: Ådnøy blir en god biskop. Men var det strategisk å utnevne henne?

– Selv om man da bryter med en to tusen år gammel tradisjon, og med den verdensvide kirken?

– Generelt er tradisjon og andre kirkers praksis et godt og viktig argument. Men for mange er det nok et paradoks at enkelte debattanter, som er svært kritiske til å endre liturgien, gjerne er for en likekjønnet vigselsliturgi. Jeg har selv støttet Kirkemøtets vedtak i det spørsmålet, men hvis det er én avgjørelse som i aller høyeste grad bryter med både tradisjonen og store deler av det økumeniske fellesskapet, er det denne.

Forståelig

Bogafjell-prest Torstein Eidem Nordal skulle ønske Kirkerådet kunne være rausere i møte med de lokale menighetenes ønsker.

– Problemet er at vår kirke opererer med en folkekirketeologi i en kirke uten folk, der besøkstallene stuper. Jeg mener derfor vi må våge å reflektere over om gudstjenestens form har noe å si for oppmøtet, ­svarer Nordal.

Han mener nemlig at folket folkekirketeologien bygger på ikke lenger har kjennskap til høymessen.

– Det viktigste er ikke at liturgien skal være lik overalt. Gudstjenesten er intern uansett. Da tenker jeg det er viktig å finne et språk som kommuniserer godt, og som tar utgangspunkt i lokale forhold, sier Nordal.

Utraderende

Fredrik Saxegaard mener på sin side at det nettopp er problematisk at disse beslutningene blir tatt lokalt, og ikke av Kirkemøtet.

– Det synes jeg er å undervurdere betydningen av gudstjenestens offentlige, traderte form. Hvis begrunnelsen her er at endringen gjør det enklere å integrere barna i gudstjenestefellesskapet, blir spørsmålet mer overordnet hva vi tenker skal være barnas rolle i gudstjenesten, hvordan vi forstår liturgien som rytme og rite, hva som er prekenens funksjon i høymessen, og hva som er søndagsgudstjenestens rolle i forhold til andre menighetssamlinger, sier han, og legger til at han setter pris på en biskop som er lydhør for lokale behov og åpen for fornyende impulser.

– Men som samtidig står for verdiene som ligger i det enhetlige og tradisjonsgitte, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter