Ensom papiroptimist

– Er du Avis-Norges eneste optimist, ­
avisforsker Sigurd Høst?

– Nei. Spør du Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, har også han tro på papir, sier Høst.

– Jeg tror også det finnes ganske mange skap-optimister der ute.

Generell tro på teknologien

– Er det skummelt å «komme ut» som avisoptimist?

– Jeg registrerer at veldig mange toneangivende kommentatorer har spådd papiravisens død. Så det bryter kanskje litt med gjennomgangsmelodien.

LES OGSÅ: Slik kan den nye mediehverdagen bli

- Hva er det som driver fortellingen om avisenes død, når avisene ikke dør?

– Det er både en slags generell tro på at teknologien vil ta over det meste, men jeg merker meg også at det er mange som tilbyr, og tjener penger på, digitale løsninger som er en del av debatten, sier han.

Fleksibel styrke i Norge

Hvorfor er du optimist?

– Mens det i Danmark, for ­eksempel nærmest er «dags-avis eller døden», trapper norske aviser opp eller ned på antall aviser etter annonseinntektene, sier Høst og forklarer:

– På 70-tallet, da inntektene økte, trappet mange opp, nå krymper pengepungen, og da trapper mange ned. Den fleksibiliteten er en styrke for norske aviser, mener avisforskeren.

LES OGSÅ: – Mediebildet har blitt dystrere og dystrere

Han mener mediene kan se til bokverdenen.

– Selv om digital distribusjon er mye enklere for e-bøker, dominerer papirboken fremdeles fullstendig – til tross for at skillet mellom elektronisk og analogt er mindre når det gjelder bøker, enn det er for aviser. Det er tross alt ingen som stapper kattevideoer inn i e-bøker.

Tøffere krav til hver enkelt

– Bør unge journalister ha tro på fremtiden?

– Nedbemanningen kommer til å fortsette, men en gang må det stoppe opp. Jeg tror det fortsatt vil være marked for redigert journalistikk, og plasser til flinke journalister men det vil bli tøffere. Også kravene til den enkelte ...

– Det blir tøffere for de middelmådige?

– Det er stygt å si det, men ...