– Dyrene dør. Må vi også dø?

– Vi har mistet to avlinger. Fra tre måltider om dagen er vi nede i ett. Dyrene våre har dødd. Vi får bare håpe menneskene ikke må dø også, sier en fortvilet småbruker Stehegn Abdulkadir (39).

Venter fortvilet på neste avling

Firebarnsfamilien fortalte i går sin dramatiske historie til Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland, på den lille gården i Ankober-distriktet nordøst for Etiopias hovedstad Addis Abeba.

LES OGSÅ: I dette landet koster troen flest liv

Som over 10 millioner andre etiopiere er familien nå helt avhengige av hjelp for å klare seg fram til neste avling i mai – som igjen avhenger av at det livsnødvendige regnet ikke svikter nok en gang.

– Situasjonen er verre enn under den store tørken og hungerskatastrofen i 1984. Den gang var det tross alt matvarer på markedet til de som kunne betale, men nå har vi ikke engang penger, forteller Stehegn Abdulkadir og kona Siyage Banchiyirga (37).

Varmeste sesong siden 1960

Etiopiske myndigheter anslår at 10 millioner mennesker trenger matvarehjelp framover for å klare seg. Lite regn i fjor, kombinert med de høyeste gjennomsnittstemperaturene siden 1960, har gjort jorden ekstremt tørr og begrenset tilgangen til vann.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Verdens matvareprogram (WFP) anslår at minst 15 millioner etiopiere står foran akutt matvaremangel og vil trenge assistanse i 2016.

– Det er fortsatt godt håp om å unngå en enorm katastrofe med hungersnød og store dødstall, men da må det handles øyeblikkelig! FNs matvarefond og andre må raskt få tilført mye mer midler til blant annet å distribuere mat, hvis en enda verre katastrofe skal unngås, sier Helland.

Dyster historie med hungersnød

I 1984–85 skapte Bob Geldofs Live Aid stor oppmerksomhet om den forrige store sultkatastrofen i Etiopia. Likevel døde trolig over 400.000 mennesker som direkte og indirekte følge av matmangel.

LES OGSÅ: Hylles for sitt fredsarbeid, klarer ikke være pasifist

Et drøyt tiår tidligere – i 1973–74 – tok en tørkekatastrofe livet av opp mot 200.000 mennesker. Siden den gang er folketallet i Etiopia nær firedoblet.

– Vi har møtt flere som frykter at det vil bli verre enn i disse to katastrofene. Mange har mistet både trekkdyr, annen buskap og såkorn, og står dermed uten midler til å bygge seg opp igjen og skaffe nye inntekter, sier Helland.

God økonomisk vekst hjelper

Fra et ekstremt fattigdomsnivå har Etiopias økonomiske vekst vært over 8 prosent årlig i gjennomsnitt det siste tiåret. Men har myndighetene opparbeidet systemer for bedre å takle kriser med tørke og avlingssvikt?

– Myndighetene står definitivt bedre rustet nå, med god beredskap og bedre opplæring av bønder. Problemet er at når tørken slår til slik som nå, når såkornet forsvinner og matproduksjonen stanser opp, så kan ikke myndighetene takle en så stor krise uten internasjonal hjelp, sier Helland.

LES OGSÅ: «Norske biskoper kan lære mye av paven»

Hun sier det er avgjørende å støtte sivilsamfunnet og skaffe bøndene hjelp så de kan klare å produsere framover og blir værende der de bor. Ellers vil det skape et økt flyktningpress. Matvarehjelp alene er ikke nok.

Flere andre land hardt rammet

Etiopia er det landet i regionen som er hardest rammet, men er ikke alene om tørkeproblemer. Eritrea er også tørkerammet, men de ekstremt repressive myndighetene legger lokk på informasjon om krisen. Satellittbilder tyder på at avlingsnivåene kan være 50 til 70 prosent lavere enn normalt.

Også i nabolandene Djibouti og Somalia rammer tørken millioner. Lenger sør, i Zimbabwe og Sør-Afrika, må mange fattige nå kjøpe importerte matvarer til raskt stigende priser. FNs barnefond UNICEF anslår at rundt 11 millioner barn i det østlige og sørlige Afrika er i fare for sult, sykdom og vannmangel som følge av den El Nino-forsterkede tørken.