– Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem

Valgresultatet Den norske kirke la frem i går ettermiddag, viser en valgdeltagelse på 12,7 prosent (se faktaboks). Det er fire prosent ned fra i 2015, da likekjønnet vigsel-saken mobiliserte rekordmange velgere til de kirkelige stemmeurnene. Men årets valgdeltagelse er også lavere enn i 2011, da 13,5 av kirkemedlemmene stemte.

LES MER: Velgerne har talt: Disse skal styre Den norske kirke

Bakgrunnen

– Hvis det blir større konfliktnivå, vil nok valgdeltagelsen øke. Men samtidig er det en god ting for kirken at konfliktnivået er så lavt, sier Trond Bakkevig.

Han ledet stat/kirke-utvalget, kalt Bakkevig-utvalget, som utredet statskirkeordningen og som i 2002 peilet ut et forslag til en ny, mer demokratisk, kirke.

En av innvendingene statskirketilhengerne hadde mot en selvstendig folkekirke, var at kirkens demokratiske strukturer var for svake til å sikre en bred folkekirke, og at en liten minoritet aktive kirkegjengere ville få stor innflytelse. Bakkevig-utvalgets anbefaling, som lå til grunn for kirkeforliket som ble inngått av et enstemmig storting i 2008, gikk derfor inn for et kompromiss: Den norske kirke ble selvstendig, under forutsetning av at den også ble mer demokratisk.

Men nå, elleve år etter kirkeforliket, er spørsmålet hvor demokratisk Den norske kirke egentlig har blitt, med en valgdeltagelse på kun 12,7 prosent.

Til tross for den lave oppslutningen mener Trond Bakkevig at Den norske kirke har demokratisk legitimitet.

– Vi har fått direkte valg, og vi har fått opp valgdeltagelsen fra det den var før kirkeforliket, selv om den fremdeles ikke er tilfredsstillende. Folk har fått muligheten til å stemme, men de har ikke benyttet den. Det er bare sånn det er.

LES MER: Alf Gjøsund kommenterer: «Kirkedemokratiet fremstår som betydelig svekket».

Kompetanseproblem

Bakkevig sier imidlertid at han ikke tror valgdeltagelsen kommer til å bli så mye høyere i årene som kommer.

Til det er konfliktnivået for lavt.

– Kirkemøtet behandler for tiden ikke store teologiske problemstillinger, men intrikate spørsmål om lovgivning. Der er konfliktlinjene annerledes - og går ofte litt på kryss og tvers, ofte er det relativt bred enighet, mener han.

– Så du sier egentlig at kirkepolitikk er så kjedelig at det er få som gidder å bry seg om det, og at det er en god ting?

– Hehe. Ja, kanskje. Det kirken kan og må bli bedre på, er å kommunisere i offentligheten, men det handler ikke om demokrati. Jeg vil si at Den norske kirke har et kompetanseproblem, ikke et demokratiproblem, svarer Bakkevig.

LES OGSÅ: Åpen folkekirke-lederen er glad for fornyet tillit

Ikke bekymret

Den lave valgdeltagelsen virker heller ikke å bekymre tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) nevneverdig.

– Kirken har over mange år jobbet godt for å få opp valgdeltakelsen, og jeg håper at de i tiden fremover fortsetter arbeidet med å få opp valgdeltakelsen ytterligere. Det er viktig for demokratiet i kirken, uttaler han.

– Regjeringen bevilget 80 millioner til kirkevalget. Likevel har valgdeltagelsen gått ned med fire prosent. Kan det føre til lavere bevilgninger til senere kirkevalg?

– Jeg har sett at kirkevalget har vært godt synlig i flere kanaler, og enda bedre enn før. Det har også blitt sendt ut valgkort til alle medlemmer. I de foreløpige tallene ser det ut til at valgdeltakelsen ser ut til å ha vært noe lavere enn de siste valgene, men for meg ser det ikke ut til å være en dramatisk reduksjon, svarer Ropstad.

Barne- og familiedepartementet, som har ansvar for tros- og livssynsfeltet, opplyser om at de ikke kan gå inn i fremtidige budsjetter.

---

Valgdeltagelse

• Kirkevalgstallene for 2019 er basert på foreløpig telling og rapportering fra 1077 av 1171 sokn. Disse foreløpige tallene viser en valgdeltagelse på 12, 7 prosent på landsbasis.
• Valgdeltagelsen er høyest i Hamar bispedømme, med 16,1 prosent. Den er lavest i Oslo, med 9,6.
• I 2015 var valgdeltagelsen på 16,7, og i 2011 på 13, 5 prosent, ifølge tall fra Den norske kirke.
• Tall fra menighetsrådsvalg viser følgende oppslutning i perioden 1997-2009: 2009: 13,1 prosent, 2005: 4,3 prosent, 2001: 3,6 prosent, 1997: 3,0 prosent.

---