De tar Bibelen sterkest inn i livet

77 prosent av alle afroamerikanere oppgir at Bibelen er Guds ord. Blant hvite er andelen 57 og blant latinamerikanere 65 prosent.

I en serie artikler har det amerikanske forskningssenteret Pew tatt for seg afroamerikaneres forhold til tro. Pew mener at Bibelens fortelling om israelsfolkets utferd fra Egypt fortsatt er svært viktig for amerikanere med afrikanske røtter.

«Fra før borgerkrigen har historien om israelittenes slaveri og utfrielse blitt brukt til å trekke paralleller til svarte menneskers erfaringer i USA», skriver Pew.

Klar tendens

Pews analyse bygger på en større spørreundersøkelse om det religiøse landskapet i USA fra 2014. Der utmerker afroamerikanere seg med høyest andel på en rekke spørsmål:

75 prosent oppgir at troen er viktig i livet. Hvite: 49. Latinamerikanere: 59 prosent.

83 prosent tror på Gud. Hvite: 61. Latinamerikanere: 59.

54 prosent leser Bibelen selv minst én gang i uken. Hvite: 32. Latinamerikanere: 38.

73 prosent ber daglig. Hvite: 52. Latinamerikanere: 58 prosent.

LES OGSÅ: Jenter helt nede i 12 år har blitt gift i USA

Gud i livet

Sivert Angel er førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har sett nærmere på prekener i afroamerikanske menigheter i USA. Han mener Det gamle testamentet (GT) mer trekkes fram som betydningsfullt og mer blir lest som en fortelling om menneskelivet her og nå, enn det jevnt over blir i norske sammenhenger.

– Hvordan Gud leder og beskytter folket sitt, er viktig i forkynner- og navnetradisjon i de afroamerikanske menighetene. I prekenene jeg har hørt og lest, er det ganske framtredende. De har en forkynnerkultur og en religiøs kultur hvor hva som skjer i mitt liv og fortellingene jeg tror på, er tett knyttet sammen, og det gjør forkynnelsen kraftfull, sier Angel.

Den kjente borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King vokste opp i en baptistkirke som het Ebenezer. Navnet er hentet fra Første Samuelsbok som forteller at Gud sendte et tordenvær som så gjorde at filisterne tapte for israelittene. Da satte profeten Samuel opp en stein som han kalte Eben-Eser, hjelpesteinen, og sa: «Så langt har Herren hjulpet oss.»

– Det sier noe om hvordan man tenker om å være et religiøst menneske, sier Angel.

LES OGSÅ: Amerikanere har mindre tro på kirkens betydning

Fra død til liv

Angel viser også til afroamerikanske Luke A. Powery som har skrevet boken Dem Dry Bones: Preaching, Death, and Hope. Powery er førsteamanuensis i prekenlære ved Duke University og omtaler profeten Esekiel som i et syn ser en dal med døde knokler. Så får profeten høre at Gud vil la det komme ånd i beinene og gjøre dem til levende mennesker.

Ifølge omtale av boken skriver Powery at en nøkkel i den afroamerikanske, spirituelle tradisjonen er å ha døden som del av settingen i all forkynnelse, og at Den hellige ånd leder prester og predikanter til hver søndag å ta utgangspunkt i døden for å proklamere ord til liv som puster håp inn i menneskers liv. Powery mener at mange forkynnere unngår døden i sine taler fordi de ikke vet hva de skal si. Dermed synes Powell mange gudstjenester ender opp med å mangle håp.

– Han tar utgangspunkt i hvordan man i afroamerikanske sammenhenger ikke tar inn over seg opplysningstidas skille mellom naturlig og overnaturlig, og derfor tror at Gud kan gjøre under og forandre ting. Den djervheten og tydeligheten er karakteristisk. Man tror ikke først og fremst på en eksistensiell følelse eller at det skal bli bra i det hinsidige, men at Gud kan gjøre noe her og nå, sier Angel.

Sigurd Grindheim, professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, kjenner igjen flere av de nevnte trekkene fra sin erfaring fra Etiopia, som større vekt på GT, at forkynnelsen retter seg mer mot Guds velsignelse i dagliglivet. Han understreker at han bare kan si noe om Etiopia og ikke Afrika generelt.