Amerikanerne har mindre tro på kirkens betydning

Bakervarer ligger stablet på paller og i hyller i lokalene til The Church on Fillmore i Phoenix i den amerikanske delstaten Arizona. Randy Finley koordinerer hjelpearbeidet som hver uke sørger for mat og klær til hundrevis av trengende familier i byen.

Likevel: Amerikanerne har ikke like stor tro på kirkenes sosiale betydning som før.

– Også blant voksne amerikanere som identifiserer seg med en bestemt religion, er oppfatningen om kirken som sosial problemløser blitt mindre utbredt, skriver Michael Lipka ved Pew Research Center.

LES OGSÅ: Klimasjokk for fattige

– Historisk viktig rolle

Forskningsinstituttet Pew har spurt befolkningen i hvilken grad de opplever at kirker, synagoger og andre religiøse forsamlinger bidrar til å løse sosiale problemer.

I 2001 svarte 75 prosent at forsamlinger gjør dette i «stor grad» eller «noen grad», mens 21 prosent plasserte seg i andre enden av skalaen. I 2016 har andelen som ser betydningen av forsamlingenes innsats mot sosiale problemer sunket til 58 prosent, mens hele 38 prosent i større eller mindre grad trekker på skuldrene av problemstillingen.

LES OGSÅ: Den første norske presten i USA var en katastrofe

– Religiøse ledere og institusjoner har bidratt sterkt for å ta tak i viktige sosiale utfordringer opp gjennom amerikansk historie, skriver forskeren og peker blant annet på avskaffelsen av slaveriet, innføringen av like rettigheter for fargede og arbeid mot fattigdom.

Generell nedgang i tro

Pew-rapporten peker på den naturlige sammenhengen mellom en generell nedgang i religiøst engasjement og personlig tro, og det at færre ser på religiøse forsamlinger som viktige bidragsytere i kampen for et bedre samfunn. Blant dem som ikke identifiserer seg med en religion, mener knapt 4 av 10 at forsamlingene spiller en viktig rolle.

LES OGSÅ: Eldre KrF-velgere gir mest til veldedighet

Samtidig understrekes det at også kristne har fått mindre tro på at menighetene kan løfte samfunnet som helhet. Andelen positive ligger mellom 61 og 70 prosent, med hvite, såkalt evangelikale kristne på topp.

Uavhengig av kirkesamfunn er det de som går oftest på gudstjeneste som i størst grad har beholdt troen på forsamlingenes evne til å løse problemer utenfor egne vegger.