Nyheter

Betaler høy pris for frihet

Stadig flere unge med innvandrerbakgrunn tar et oppgjør med sosial kontroll i innvandrermiljøer. – Men det innebærer en høy pris, advarer den danske aktivisten Geeti Amiri.

– Å bryte ut av sosial kontroll innebærer en høy pris. Du vil ofte være nødt til å gi avkall på din egen familie, forteller den dansk-afghanske aktivisten og forfatteren, Geeti Amiri.

I går var hun i Oslo da tankesmien Agenda og Likestilling, integrering og mangfold (LiM), inviterte til konferanse om æresvold.

Levde i isolasjon

Amiri flyktet med sin familie fra Afghanistan da hun var fem år.

Etter et opphold som flyktning i India kom familien seg etter hvert til Danmark.

Bare 14 år gammel mistet hun sin far, og i årene som fulgte ble hun utsatt for æresvold fra sin egen storebror.

– Jeg ble brakt til krisesenter 17 år gammel som følge av æresvold og sosial kontroll, forteller hun.

På grunn av de vanskelige forholdene hjemme, brøt Amiri med familien, noe hun selv beskriver som «seks år i isolasjon og ensomhet»:

– Jeg tror at flere unge mennesker ikke tar et oppgjør med den sosiale kontrollen fordi prisen er for høy, sier hun.

LES MER: Varsellampene lyser

Har selv et ansvar

Følelsen av isolasjon, ensomhet og å befinne seg mellom to kulturer gjør at Amiri er opptatt av å legge til rette for mer dialog mellom familien og den utstøtte.

– Den dagen jeg gikk til krisesenteret ble hele min forhistorie slettet. Jeg fikk et nytt navn, Celina, og måtte hele tiden ha en dekkhistorie om hvem jeg var, sier hun og legger til:

– På den måten ble min historie borte, på samme måte som foreldrene mine opplevde da de kom til Danmark som flyktninger.

Etter seks år gjenopptok hun kontakten med familien. Årsaken var desperasjon, dårlig økonomi og lite oppfølgning fra barnevernet.

– At man får tilbake sin familie innenfor et menneskelig tidsrom er utrolig viktig for å hindre dårlige mønstre, sier hun.

Amiri mener ressurssterke personer i innvandrermiljøer har et ansvar.

– Jeg kunne personlig valgt å lene meg tilbake og leve et godt liv med min familie. Når jeg i dag går ut og snakker om det jeg gjør er det ikke for min egen skyld, det er for alle de andre som kjemper den samme kampen, sier hun.

– Tiden er overmoden

Den norske samfunnsdebattanten Shabana Rehman var også tilstede på konferansen. Hun forteller at hennes eget oppgjør med sosial kontroll fort kunne ha endt verre.

– Det var veldig ensomt. Det gikk utover min psykiske og fysiske helse. Jeg kunne virkelig ha brutt sammen og ikke blitt den stemmen jeg er i dag.

Nylig kom nyheten om at Rehman, sammen med Amal Aden og Iram Haq, får fem millioner kroner til organisasjonen Født Fri.

– Tiden er overmoden for å etablere denne organisasjonen slik at unge, traumatiserte mennesker som opplever sosial kontroll og gjør opprør mot det, skal slippe å stå frem i mediene. Nå er det noen voksne mennesker som taler deres sak, sier hun.

Hun mener at sosial kontroll «helt klart» har kommet på agendaen i norske innvandringsmiljøer den siste tiden.

– Minoritetsmiljøene må selv sette sosial kontroll på dagsorden, og de gjør det. Det er en ny og fantastisk tid, sier hun.

LES MER: Tar et oppgjør med sosial kontroll

«En del av kroppen»

Forsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, er positiv til oppmerksomheten som sosial kontroll og æreskultur har fått den siste tiden.

Hun mener det økte fokuset er et resultat mye grunnet innvandrermiljøenes egen innsats, og rollemodeller slik som Shabana Rehman.

– Men også fordi samfunnet beskytter og viser omsorg for ofrene. Innvandrermiljøene har ikke vært flinke nok til å endre kulturen innenfra. Men det skjer gradvis, det ser vi nå.

Bjørnebekk understreker at det å endre en kultur tar tid.

– Æren er en del av kroppen til de som har blitt lært opp i disse kulturene. Det er som nesen, du kan ikke bare kutten den av, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter