Avblåser ny reservasjonsdebatt

– Arrogant å sette ned et utvalg, utrede samvittighetsfrihet i arbeidslivet og komme med en innstilling som statsråden parkerer før rapporten i det hele tatt er sendt ut på høring, kontrer generalsekretær Magnar Kleiven i Norges Kristelige Legeforening (NKLF).

Det var i september at Samvittighetsutvalget leverte sin rapport om samvittighetsfrihet i arbeidslivet til statsråd Anniken Hauglie (H). I den blir det foreslått: Bare et fåtall reservasjonsretter bør være lovfestet, blant annet retten til å si nei til å utføre abort, som er gjeldende praksis i dag. Resten av spørsmålene bør løses mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, ifølge utvalget.

Nå sender arbeidsministeren rapporten på høring for å få innspill til forslagene, men før runden gjør hun det klart:

– Jeg inviterer ikke til ny reservasjonsdebatt. Da debatten om reservasjonsretten raste som verst var ikke jeg her, men det vil overraske meg om vi får en ny runde på den opp i Stortinget. Den ble rimelig opphetet.

LES OGSÅ: Omgjør forbudet mot reservasjon

Helomvending.

Bråket hun sikter til startet høsten 2013. Under forhandlingene mellom de fire borgerlige partiene fikk KrF et eget punkt fra Høyre og Frp i samarbeidsavtalen; leger skulle kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Det fikk de blåblå kjeft for. Saken førte til at rekordmange deltakere – over 10.000 – stilte opp i Oslos 8. mars-tog i 2014.

Få uker senere gjorde helseminister Bent Høie (H) en helomvending: Han trakk forslaget og droppet å innføre reservasjonsrett for fastleger. Som en del av kompromisset som ble inngått mellom KrF og regjeringen, nedsatte regjeringen Samvittighetsutvalget i 2015.

– Innstillingen inviterer helt klart til videre debatt. Vi mener den åpner opp for at fastlegers reservasjonsadgang tas opp til ny vurdering sier Magnar Kleiven i NKLF, som tok opp temaet i et innlegg i Vårt Land forrige måned.

LES OGSÅ: – Arbeidsgiver har siste ordet i reservasjonssaker

Sjeldne klager.

Samvittighetsutvalget legger fram tre prinsipper som vil være avgjørende for at arbeidsgiver skal legge til rette for ansatte som har et reservasjonsønske: Den ansatte må ha en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning. En reservasjon vil ikke være inngripende overfor tredjepart. En reservasjon vil ikke være urimelig inngripende overfor ­arbeidsgiver eller kollegaer.

Kleiven synes det er underlig dersom disse punktene skal gjelde for alle andre yrkesgrupper enn leger.

– Disse prinsippene ble praktisert blant norske leger før abortloven kom på 70-tallet og fram til 2011. Klager fra pasienter var svært sjeldne. Vi mener kommunen og fastleger må kunne inngå lokale avtaler, så lenge dette ikke går ut over pasientene og legens kolleger.

LES OGSÅ: Råder Nav til å myke opp dagpenge-nei

To hensyn.

Statsråd Anniken Hauglie understreker at alle råd fra høringsrunden skal tas til vurdering, men at dette ikke er tiden for en ny runde reservasjonsdebatt.

– I den grad vi skal utvide reservasjonsretten i lovverket, foreslår utvalget at det må gjøres dersom vi for eksempel innfører aktiv dødshjelp. Det vil nok de fleste være enig i.

– Er ikke dette å legge ballen død før noen i det hele tatt har fått komme med innspill?

– Nei, jeg inviterer bare ikke til ny debatt.

– Hvorfor skal det være reservasjonsforbud for bare legene, mens arbeidstakere i andre yrkesgrupper får finne en løsning sammen med arbeidsgiver?

– Da håper jeg at de legene det gjelder skriver en høringsuttalelse til oss og kommer med sine synspunkter. Deretter skal vi bearbeide innspillene. Det er viktig å ivareta refleksjon omkring samvittighetsspørsmålene, samtidig som vi også skal sørge for at befolkningens behov for helsehjelp blir tatt vare på. Det er to hensyn som skal veies opp mot hverandre.

LES OGSÅ HELE INNLEGGET TIL MAGNAR KLEIVEN HER: Omgjør forbudet mot reservasjon