ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Råder Nav til å myke opp dagpenge-nei

Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefaler Nav å la arbeidsledige kunne reservere seg fra å ta jobber som strider mot deres samvittighet.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, er medlem av Samvittighetsutvalget.

Foto: Evelyn Pecori
Vis bildetekst

Samvittighetsutvalget

  • Tirsdag la det regjeringsoppnevnte Samvittighetsutvalget fram sin rapport om samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Utvalget ble nedsatt i mars 2015 etter den omfattende debatten om fastlegers skulle kunne reservere seg mot å henvise til abort.
  • I dag er det bare et fåtall reservasjonsretter som er lovfestet, blant annet retten til å si nei til å utføre abort og muligheten for å reservere seg fra å vie likekjønnede.
  • Samvittighetsutvalget ønsker ikke å lovfeste flere rettigheter bortsett fra ett: Helsepersonell bør få lovfestet rett til å si nei til dødshjelp dersom det blir innført i Norge.
  • Medlemmene i utvalget er Bjørn Kåre Myskja, professor ved NTNU (leder); Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen; Morten Magelssen, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo; Ingvill Thorson Plesner, seniorrådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo og Einar Øverenget, filosof, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og leder av ACTIVA Humanistisk Akademi.
Nyhet

I går overleverte Samvittighetsutvalget sin rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Mandatet til utvalget var å utrede arbeidstakeres frihet til å si nei til arbeidsoppgaver på grunn av samvittighetsspørsmål. Hovedkonklusjonen er at arbeidsgivere bør gi reservasjonsmulighet til en arbeidstaker

• dersom den har en «dyp og viktig samvittighetsoverbevisning»

• og dersom reservasjonen ikke griper inn i tredjepart

• og dersom reservasjonen er gjennomførbar uten for store ulemper for arbeidstaker og kollegaer

– Arbeidsledige må likebehandles

– Samvittighetsfrihet i arbeidslivet må også omfatte arbeidsledige, sier leder av Samvittighetsutvalget, leder av utvalget og professor ved NTNU, Bjørn Kåre Myskja.

For å ha rett til dagpenger må en arbeidsledig ha sluttet i jobben av «rimelig grunn» og være villig til å ta «ethvert arbeid». I gjeldende rundskriv fra Nav er reservasjon på grunn av samvittighet ikke oppført som unntak fra disse bestemmelsene. I 2011 skrev Vårt Land om en adventist som ble nektet dagpenger fordi han ikke ville jobbe på sin helligdag – som er lørdag.

LES OGSÅ: – Adventist trolig diskriminert

Utvalget går langt i å råde Nav til å løsne litt på dagens praksis siden konsekvensene av dagpengenekt er så store for den enkelte arbeidssøker. «Dette utgjør utvilsom et stort inngrep», skriver utvalget i rapporten.

– Nav er restriktive, men Trygderetten har åpnet for religiøse reservasjonsgrunner. Vi er enige med den om at det finnes noen tilfeller der samvittigheten er av en slik art at Nav må ta dette med i vurderingene, sier Myskja.

Utvalget mener at en anerkjennelse av samvittighetsgrunner som en «rimelig grunn» til å nekte å søke bestemte stillinger ikke vil «sette til side alminnelige krav om å stå disponibel for arbeidsmarkedet».

LES OGSÅ: Livssynsleder mener arbeidssøkere må ta jobber

Reservasjonsønsket må være velbegrunnet

I en arbeidsledighetssituasjon er det viktig at det legges ekstra vekt på jobbnekten er velbegrunnet for å unngå at folk som ikke vil arbeid sier nei av bekvemmelighetshensyn, mener utvalget. Men selv om begrunnelsen er sterk, er det en «forutsetning at arbeidssøkers innsigelser mot mulige arbeidsforhold ikke er så omfattende at han eller hun ikke framstår som en reell arbeidssøker», står det i rapporten.

– En jurist som ikke vil være dommerfullmektig fordi vedkommende ikke vil vie likekjønnede par, avviser bare en bitte liten del av arbeidsmarkedet for jurister. En sykepleier som ikke vil servere svinekjøtt avskjærer seg fra en vesentlig del av mulige arbeidsplasser, forklarer utvalgsmedlem Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Utfordrer Stålsett-utvalget

Samvittighetsutvalgets råd går på tvers av rådene fra et annet regjeringsoppnevnt utvalg – Stålsett-utvalget som gikk gjennom statens religions og livssynspolitikk.

De viste til at det allerede nå er vanskelig å likebehandle arbeidssøkere, og konkluderte med at en religiøs vurdering i tillegg vil gjøre det enda vanskeligere:

«Et slikt unntak ville åpnet for et utall av muligheter for å kunne reservere seg for yrker og arbeidstider, og en slik regel ville være tilnærmet umulig å praktisere», står det i rapporten.

– Hvordan skal Nav kunne vurdere slike reservasjonsgrunner, Myskja?

– Nav må vurdere sakene ut fra sine prinspiper og se dommene fra Trygderetten. Så må de innhente den kompetansen som trengs slik at vurderingen blir rettferdig. Når det gjelder for eksempel arbeid på helligdager så kan de trekke inn eksterne ressurser for å se hvordan det aktuelle trossamfunnet praktiserer dette, sier han.

– Det er klart at en del arbeidssøkere kan bruke samvittighetsgrunner av bekvemmelighetsårsaker. Vi skal ikke bli naive og si at religion trumfer, sier Myskja.

LES KOMMENTAR: Grenseløs reservasjon

ANNONSE

BILDER

Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, er medlem av Samvittighetsutvalget.

Foto: Evelyn Pecori
Vis bildetekst
Nyhet

I går overleverte Samvittighetsutvalget sin rapport til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Mandatet til utvalget var å utrede arbeidstakeres frihet til å si nei til arbeidsoppgaver på grunn av samvittighetsspørsmål. Hovedkonklusjonen er at arbeidsgivere bør gi reservasjonsmulighet til en arbeidstaker

• dersom den har en «dyp og viktig samvittighetsoverbevisning»

• og dersom reservasjonen ikke griper inn i tredjepart

• og dersom reservasjonen er gjennomførbar uten for store ulemper for arbeidstaker og kollegaer

– Arbeidsledige må likebehandles

– Samvittighetsfrihet i arbeidslivet må også omfatte arbeidsledige, sier leder av Samvittighetsutvalget, leder av utvalget og professor ved NTNU, Bjørn Kåre Myskja.

For å ha rett til dagpenger må en arbeidsledig ha sluttet i jobben av «rimelig grunn» og være villig til å ta «ethvert arbeid». I gjeldende rundskriv fra Nav er reservasjon på grunn av samvittighet ikke oppført som unntak fra disse bestemmelsene. I 2011 skrev Vårt Land om en adventist som ble nektet dagpenger fordi han ikke ville jobbe på sin helligdag – som er lørdag.

LES OGSÅ: – Adventist trolig diskriminert

Utvalget går langt i å råde Nav til å løsne litt på dagens praksis siden konsekvensene av dagpengenekt er så store for den enkelte arbeidssøker. «Dette utgjør utvilsom et stort inngrep», skriver utvalget i rapporten.

– Nav er restriktive, men Trygderetten har åpnet for religiøse reservasjonsgrunner. Vi er enige med den om at det finnes noen tilfeller der samvittigheten er av en slik art at Nav må ta dette med i vurderingene, sier Myskja.

Utvalget mener at en anerkjennelse av samvittighetsgrunner som en «rimelig grunn» til å nekte å søke bestemte stillinger ikke vil «sette til side alminnelige krav om å stå disponibel for arbeidsmarkedet».

LES OGSÅ: Livssynsleder mener arbeidssøkere må ta jobber

Reservasjonsønsket må være velbegrunnet

I en arbeidsledighetssituasjon er det viktig at det legges ekstra vekt på jobbnekten er velbegrunnet for å unngå at folk som ikke vil arbeid sier nei av bekvemmelighetshensyn, mener utvalget. Men selv om begrunnelsen er sterk, er det en «forutsetning at arbeidssøkers innsigelser mot mulige arbeidsforhold ikke er så omfattende at han eller hun ikke framstår som en reell arbeidssøker», står det i rapporten.

– En jurist som ikke vil være dommerfullmektig fordi vedkommende ikke vil vie likekjønnede par, avviser bare en bitte liten del av arbeidsmarkedet for jurister. En sykepleier som ikke vil servere svinekjøtt avskjærer seg fra en vesentlig del av mulige arbeidsplasser, forklarer utvalgsmedlem Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Utfordrer Stålsett-utvalget

Samvittighetsutvalgets råd går på tvers av rådene fra et annet regjeringsoppnevnt utvalg – Stålsett-utvalget som gikk gjennom statens religions og livssynspolitikk.

De viste til at det allerede nå er vanskelig å likebehandle arbeidssøkere, og konkluderte med at en religiøs vurdering i tillegg vil gjøre det enda vanskeligere:

«Et slikt unntak ville åpnet for et utall av muligheter for å kunne reservere seg for yrker og arbeidstider, og en slik regel ville være tilnærmet umulig å praktisere», står det i rapporten.

– Hvordan skal Nav kunne vurdere slike reservasjonsgrunner, Myskja?

– Nav må vurdere sakene ut fra sine prinspiper og se dommene fra Trygderetten. Så må de innhente den kompetansen som trengs slik at vurderingen blir rettferdig. Når det gjelder for eksempel arbeid på helligdager så kan de trekke inn eksterne ressurser for å se hvordan det aktuelle trossamfunnet praktiserer dette, sier han.

– Det er klart at en del arbeidssøkere kan bruke samvittighetsgrunner av bekvemmelighetsårsaker. Vi skal ikke bli naive og si at religion trumfer, sier Myskja.

LES KOMMENTAR: Grenseløs reservasjon

ANNONSE

Samvittighetsutvalget

  • Tirsdag la det regjeringsoppnevnte Samvittighetsutvalget fram sin rapport om samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Utvalget ble nedsatt i mars 2015 etter den omfattende debatten om fastlegers skulle kunne reservere seg mot å henvise til abort.
  • I dag er det bare et fåtall reservasjonsretter som er lovfestet, blant annet retten til å si nei til å utføre abort og muligheten for å reservere seg fra å vie likekjønnede.
  • Samvittighetsutvalget ønsker ikke å lovfeste flere rettigheter bortsett fra ett: Helsepersonell bør få lovfestet rett til å si nei til dødshjelp dersom det blir innført i Norge.
  • Medlemmene i utvalget er Bjørn Kåre Myskja, professor ved NTNU (leder); Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen; Morten Magelssen, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo; Ingvill Thorson Plesner, seniorrådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo og Einar Øverenget, filosof, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og leder av ACTIVA Humanistisk Akademi.