ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Arbeidsgiver har siste ordet i reservasjonssaker

Det er arbeidsgiver som må ha siste ordet når en arbeidstaker ber om å få slippe arbeidsoppgaver på grunn av overbevisning, mener Samvittighetsutvalget.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Samvittighetsutvalget leverte tirsdag sin rapport der de drøftet temaet samvittighetsfrihet i arbeidslivet.

Foto: Evelyn Pecori
Vis bildetekst

Samvittighetsutvalget

  • Tirsdag la det regjeringsoppnevnte Samvittighetsutvalget fram sin rapport om samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Utvalget ble nedsatt i mars 2015 etter den omfattende debatten om fastlegers skulle kunne reservere seg mot å henvise til abort.
  • I dag er det bare et fåtall reservasjonsretter som er lovfestet, blant annet retten til å si nei til å utføre abort og muligheten for å reservere seg fra å vie likekjønnede.
  • Samvittighetsutvalget ønsker ikke å lovfeste flere rettigheter bortsett fra ett: Helsepersonell bør få lovfestet rett til å si nei til dødshjelp dersom det blir innført i Norge.
  • Medlemmene i utvalget er Bjørn Kåre Myskja, professor ved NTNU (leder); Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen; Morten Magelssen, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo; Ingvill Thorson Plesner, seniorrådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo og Einar Øverenget, filosof, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og leder av ACTIVA Humanistisk Akademi.
Nyhet

– Dette må løses lokalt og pragmatisk. Vi legger opp til at det er noe som skal løses på arbeidsplassen, og når man ikke har en lovfestet rett til reservasjon, så er det arbeidsgiver som har siste ordet, sier leder av utvalget, Bjørn Kåre Myskja.

Tirsdag la utvalget fram sin rapport der de anbefaler at arbeidsgivere bør gi reservasjonsmulighet til en arbeidstaker med dype samvittighetsgrunner.

I rapporten har de drøftet en rekke situasjoner og arbeidsoppgaver der det kan tenkes at arbeidstakere kan ha samvittighetsgrunner for å si nei til.

• Sykepleier som ber Fadervår med pasientene

• Sosial kontakt med det motsatte kjønn

• Deltakelse i bursdagsfeiring

• Håndtering og salg av svinekjøtt og alkohol

LES MER: Råder Nav til å ta hensyn til tro

– Ta trossamfunnene med på råd

Utvalget ser for seg at reservasjonsspørsmålet løses på lavest mulig nivå i en organisasjon, men at man om nødvendig henter inn hjelp fra partene i arbeidslivet.

– Det vil være til god hjelp om arbeidsgiverne har gjort en forhåndsvurdering av hvilke samvittighetskonflikter som er aktuelle. I en slik kartlegging vil tros- og livssynssamfunn være vesentlige samarbeidspartnere, sier han.

Dersom arbeidsgiver sier nei til reservasjon, tror utvalget at en god og respektfull prosess fram mot avvisningen kan gjøre en avslutning av arbeidsforholdet mindre konfliktfylt.

– Det kan også tenkes at arbeidstakeren kan endre sitt syn gjennom prosessen eller at man finner et kompromiss, sier Myskja.

LES MER: Sier nei til mer reservasjon

Anbefaler kun en ny lov-rettighet

Den eneste nye lovfestede reservasjonsretten utvalget anbefaler, er retten til å si nei til å bidra til aktiv dødshjelp, dersom dette skulle bli lovlig i Norge.

– Var det andre rettigheter dere vurderte å anbefale ble lovfestet?

– Vi falt raskt ned på død og liv og var skeptiske til en rettsliggjøring av andre ting. Det er et lite fleksibelt virkemiddel, og er mer konfliktskapende enn dempende.

Utvalget vurderte også om det i Norges internasjonale forpliktelser ligger føringer som vi må rette oss etter.

– Vil religionsfriheten gjøre at en lærer som ikke er kristen kunne si nei til å følge elevene til skolegudstjeneste? spør Myskja.

Utvalget konkluderte med at det ikke finnes slike føringer i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– Men dette kan endre seg over tid, siden menneskerettighetsdomstolen er dynamisk. Skulle det komme nye dommer, er Norge forpliktet til å følge dem, sier Myskja.

ANNONSE

BILDER

Samvittighetsutvalget leverte tirsdag sin rapport der de drøftet temaet samvittighetsfrihet i arbeidslivet.

Foto: Evelyn Pecori
Vis bildetekst
Nyhet

– Dette må løses lokalt og pragmatisk. Vi legger opp til at det er noe som skal løses på arbeidsplassen, og når man ikke har en lovfestet rett til reservasjon, så er det arbeidsgiver som har siste ordet, sier leder av utvalget, Bjørn Kåre Myskja.

Tirsdag la utvalget fram sin rapport der de anbefaler at arbeidsgivere bør gi reservasjonsmulighet til en arbeidstaker med dype samvittighetsgrunner.

I rapporten har de drøftet en rekke situasjoner og arbeidsoppgaver der det kan tenkes at arbeidstakere kan ha samvittighetsgrunner for å si nei til.

• Sykepleier som ber Fadervår med pasientene

• Sosial kontakt med det motsatte kjønn

• Deltakelse i bursdagsfeiring

• Håndtering og salg av svinekjøtt og alkohol

LES MER: Råder Nav til å ta hensyn til tro

– Ta trossamfunnene med på råd

Utvalget ser for seg at reservasjonsspørsmålet løses på lavest mulig nivå i en organisasjon, men at man om nødvendig henter inn hjelp fra partene i arbeidslivet.

– Det vil være til god hjelp om arbeidsgiverne har gjort en forhåndsvurdering av hvilke samvittighetskonflikter som er aktuelle. I en slik kartlegging vil tros- og livssynssamfunn være vesentlige samarbeidspartnere, sier han.

Dersom arbeidsgiver sier nei til reservasjon, tror utvalget at en god og respektfull prosess fram mot avvisningen kan gjøre en avslutning av arbeidsforholdet mindre konfliktfylt.

– Det kan også tenkes at arbeidstakeren kan endre sitt syn gjennom prosessen eller at man finner et kompromiss, sier Myskja.

LES MER: Sier nei til mer reservasjon

Anbefaler kun en ny lov-rettighet

Den eneste nye lovfestede reservasjonsretten utvalget anbefaler, er retten til å si nei til å bidra til aktiv dødshjelp, dersom dette skulle bli lovlig i Norge.

– Var det andre rettigheter dere vurderte å anbefale ble lovfestet?

– Vi falt raskt ned på død og liv og var skeptiske til en rettsliggjøring av andre ting. Det er et lite fleksibelt virkemiddel, og er mer konfliktskapende enn dempende.

Utvalget vurderte også om det i Norges internasjonale forpliktelser ligger føringer som vi må rette oss etter.

– Vil religionsfriheten gjøre at en lærer som ikke er kristen kunne si nei til å følge elevene til skolegudstjeneste? spør Myskja.

Utvalget konkluderte med at det ikke finnes slike føringer i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– Men dette kan endre seg over tid, siden menneskerettighetsdomstolen er dynamisk. Skulle det komme nye dommer, er Norge forpliktet til å følge dem, sier Myskja.

ANNONSE

Samvittighetsutvalget

  • Tirsdag la det regjeringsoppnevnte Samvittighetsutvalget fram sin rapport om samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Utvalget ble nedsatt i mars 2015 etter den omfattende debatten om fastlegers skulle kunne reservere seg mot å henvise til abort.
  • I dag er det bare et fåtall reservasjonsretter som er lovfestet, blant annet retten til å si nei til å utføre abort og muligheten for å reservere seg fra å vie likekjønnede.
  • Samvittighetsutvalget ønsker ikke å lovfeste flere rettigheter bortsett fra ett: Helsepersonell bør få lovfestet rett til å si nei til dødshjelp dersom det blir innført i Norge.
  • Medlemmene i utvalget er Bjørn Kåre Myskja, professor ved NTNU (leder); Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen; Morten Magelssen, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo; Ingvill Thorson Plesner, seniorrådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo og Einar Øverenget, filosof, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og leder av ACTIVA Humanistisk Akademi.