Advarer mot «religionifisering» av barn

– Barn helt ned i barneskolealder spør foreldre og andre voksne i miljøet hvordan de kan forklare til klassen at islam ikke tillater terror eller er kvinneundertrykkende, sier lege, forsker og forfatter Bushra Ishaq.

Hun har skrevet boken Hvem snakker for oss?,der hun har kartlagt den norsk-muslimske befolkningen, og hva de mener om spørsmål som sharia, kvinnefrigjøring, demokrati og terror. I feltarbeidet snakket hun også med barn.

Ishaq er bekymret for den polariserte debatten som går over hodene på de aller minste.

– Det er skummelt når barn ikke får være barn, men blir representanter for en hel religion. jeg kaller det religionifisering av en hel generasjon muslimske barn. De blir presset til å søke inn i islamsk tro på storsamfunnets premisser på et altfor tidlig stadium, noe som kan ha uheldige konsekvenser, sier hun.

LES OGSÅ: «Tankevekkende». Det var statsminister Erna Solbergs reaksjon etter at Bushra Ishaq fortalte om muslimske venner som i fullt alvor snakket om at de kunne måtte flykte fra Norge i fremtiden.

LES OGSÅ: Erna Solberg snakker ut om muslimhatet: – Jeg undervurderer det ikke

Nordmenn har negative holdninger til muslimer

Den norske islamdebatten er tidvis preget av svært negative påstander om muslimer. Det speiles i HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2017 om nordmenns holdninger til muslimer. Her kommer det fram at hver fjerde nordmann ville mislikt å få en muslim til nabo. 70 prosent av oss tror muslimer undertrykker kvinner. Halvparten av befolkningen mener det er muslimenes egen feil at de blir mislikt.

LES OGSÅ: Nesten alle svenske moskeer opplever vold og trusler. Nå krever forsker norske tall

– Debatten preges av mistenkeliggjøring

Forsker Sindre Bangstad ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning mener mistenkeliggjøring er et gjennomgående trekk i dagens debattklima.

– Man mistenker muslimer for å være en potensiell trussel mot kvinners rettigheter, likestilling, den økonomiske bærekraften til velferdsstaten og ikke minst en kulturell trussel. Flere studier tyder på at mange med muslimsk bakgrunn som ikke selv er praktiserende, risikerer å bli utsatt for muslimhat. Fra min egen forsking vet jeg at dette har konsekvenser for norsk-muslimers hverdag, og for barna deres, sier Bangstad.

– Ser du noen spesielle tendenser i hvordan politikerne diskuterer muslimer og islam i dag?

– Det finnes en god del politikere med betydelig makt som stimulerer til negative fordommer mot muslimer fordi de vet dette appellerer i en del av deres velgersegment. Alt det vi vet fra forskningen viser at personer med makt og innflytelse som inngir seg med denne type retorikk bidrar til å legitimere samme retorikk i befolkningen, sier Bangstad.

LES OGSÅ: Nå kommer regjeringens handlingsplan mot muslimhat

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad: – Vondt å høre

I forrige uke kunne regjeringen fortelle at de har satt i gang arbeidet med en handlingsplan mot muslimhat. Den er fortsatt på planleggingsstadiet, og det er uvisst om det blir egne tiltak rettet mot barn. Barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er opptatt i budsjettforhandlinger onsdag, men svarer i en e-post til Vårt Land:

– Det er vondt å høre om muslimske barn i Norge som blir redde som følge av angrepet på moskeen i Bærum, eller som blir skremt av ytringer i media eller på nett. Slik skal ingen barn i Norge måtte ha det, og vi har alle et ansvar for at alle barn føler seg trygge.

– Vi starter nå på arbeidet med en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer. Vi må ta på stort alvor den redselen og usikkerheten som både angrepet i Bærum og de mange harde ytringene mot muslimer kan skape. Som barneminister vil jeg være særlig opptatt av å få på plass tiltak for å trygge barn og unge.

– Det gjøres mye for å bekjempe hatefulle ytringer i dag, men vi må bare innse at innsatsen mot dette samfunnsproblemet må intensiveres. Særlig er det viktig at barn og unge ikke blir utsatt for ytringer som skaper usikkerhet og redsel.

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.