Vikingen på Sixth Avenue

Du vet stort sett ikke hvem du har med å gjøre. Det visste i alle fall ikke de mange, mange tusen som passerte den underlige figuren på Sixth Avenue i New York: I løpet av de 30 årene som gikk før han forsvant derfra en gang tidlig på 70-tallet, ble framtoningen som sto på hjørnet et sted mellom 52. og 55. gate først et fast innslag i bybildet, deretter nærmest en turistattraksjon. Blind, med svær vikinghjelm på hodet, stav, kappe og stort hvitt skjegg. Av og til syngende eller resiterende. Ofte bare stående i ro. Vennlig og gjerne humoristisk om man begynte å snakke med ham. Var han en hjemløs, mon tro?

Kanskje gjør vi selv litt som de skuelystne forbipasserende ved å fokusere så sterkt på det nærmest mytologiske ved karakteren Moondog? I stedet for å starte med at han er en dypt innflytelsesrik komponist og musiker, som av enkelte har blitt regnet som minimalismens far, som har inspirert komponister som Steve Reich og Philip Glass, men som også blandet inn jazz og urfolks musikk i uttrykket sitt?

Eller burde man starte med forbindelsene til Leonard Bernstein eller Charlie Parker, eller at han har spilt inn barneplate med Julie Andrews, ja, hun fra The Sound of Music, og gitt ut album på storselskaper som CBS? Jeg vet ikke. Vi trenger alle historier å knytte an til. Liv og verk henger dessuten tett sammen hos en figur som, om enn ufrivillig, er blitt en av de store outsiderne i musikkhistorien.