Hegstads argumentasjon er selvmotsigende

Vi viser til Harald Hegstads tilsvar til blant andre Norges kristelige lege- og tannlegeforening (NKLF) i Vårt Land 13. oktober.

Hegstad mener at vår påstand om at ikke all medisinsk behandling kan baseres på vitenskapelig evidens alene er en «ganske oppsiktsvekkende påstand fra en forening for helsepersonell». Men all medisinsk behandling innebærer andre hensyn enn bare det vitenskapelige grunnlaget. Det gjelder også på kjønnsfeltet.

Vi vil peke på tre grunner til dette.

Mange faktorer spiller inn

For det første vil tolkning av vitenskapelig evidens alltid kunne påvirkes av kulturelle og ideologiske forhold. Hvordan samfunnet og enkeltmennesker tenker om kjønn, vil påvirke hvordan man tenker om såkalt kjønnsbekreftende behandling. Vi har argumentert for å legge et helhetlig syn på kjønn til grunn også i medisinsk praksis. Det innebærer for oss ikke bare empiriske, men også etiske og teologiske perspektiver. Det henger sammen med forståelsen av hva det er å være menneske, skapt i Guds bilde.

Med kjønnsforståelsen Hegstad legger til grunn, legger han i praksis opp til en svært liberal tilnærming til behandling av kjønnsinkongruens

For det andre tilsier forekomsten av komorbiditet (samsykelighet) og kulturell påvirkning på feltet en varsom tilnærming til behandling, særlig av barn og unge. Vi sporer ingen slik varsomhet hos Hegstad. Hvordan man skal vurdere kriterier for hvem som skal få gjennomført inngripende hormonell og kirurgisk behandling, er et svært omstridt spørsmål. Når Hegstad setter «transpersoners rettigheter» opp mot oss som etterlyser varsomhet, opplever vi at han hopper bukk over hele problemstillingen.

For det tredje legger man ikke bare vitenskapelig evidens til grunn i medisinsk behandling. Mange andre faktorer spiller inn, som prioriteringsmessige hensyn, medisinsk-etiske vurderinger, erfaringsbasert kunnskap, mulige bivirkninger og pasientens egne preferanser. Det råder stor usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget for kjønnsinkongruens. Derfor tar stadig flere til orde for en restriktiv behandlingspraksis.

[ Lærer sagt opp etter å ha gitt elev smekk på kristen skole. Elever støtter læreren ]

Grunnleggende for et kristent menneskesyn

Her blir Hegstads argumentasjon selvmotsigende. Dersom vi skulle lagt vitenskapelig evidens alene til grunn, burde man stanse all behandling av kjønnsinkongruens fordi kunnskapen på feltet er mangelfull. Dette har vært hovedårsaken til at man har stanset pubertetsutsettende og hormonell behandling av barn og ungdom i land som Sverige, England og Finland.

Den medisinskfaglige kritikken på området er alvorlig nok. Vi som argumenterer ut fra et kristent menneskesyn fremhever i tillegg at mennesket er en helhet av kropp og sjel. At Harald Hegstad avviser at Guds skapelse av mennesket til mann og kvinne skal ha noe å si for hvordan vi tenker om kjønn, er det bare å ta til etterretning. Det han avfeier som «generelle teologiske betraktninger», anser vi som grunnleggende for et kristent menneskesyn.

Hegstads kjønnsteori

Hegstad skriver at «kjønn kan være mange ulike ting», med både biologiske, sosiale og psykologiske dimensjoner. Men som vi skrev i vår opprinnelige kronikk, handler denne debatten om hvordan de skal forstås og hvordan de henger sammen.

Her går Hegstad langt i å sette de ulike dimensjonene ved kjønn opp mot hverandre. Han argumenterer for at det finnes en upåvirkelig «mental opplevelse av kjønn» som er «gitt» på lik linje med kroppen, og som «bare er der». Dette stiller vi oss undrende til. Psykologisk forskning viser nettopp at kjønnsidentiteten påvirkes på mange måter. Vi mener at Hegstads kjønnsteori setter det biologiske kjønnet i en prinsipiell motsetning til kjønnsidentiteten. Det er en form for dualisme som det også hefter mange teologiske problemer med.

Hegstad bedyrer at han ikke tar stilling til kriteriene for behandling av kjønnsinkongruens. Vi mener at han med kjønnsforståelsen han legger til grunn, i praksis legger opp til en svært liberal tilnærming til behandling. Det er en tilnærming som møter stadig sterkere kritikk verden over. Hegstad viser ingen vilje til å diskutere hverken det empiriske eller idémessige grunnlaget for denne tilnærmingen. Det er det mest oppsiktsvekkende i denne debatten.

[ KrFU-lederen: Skrot loven om skifte av juridisk kjønn ]