«Det er og har vært uenighet blant kristne. Likevel fins en identifiserbar kjerne»

Hvorfor har Frimodig kirke en henvisning til «klassisk kristendom» i sitt valgprogram? I VL 26.4 gir Anders Møller-Stray på nytt uttrykk for at han synes det er en lite sakssvarende formulering. Etter hans oppfatning fins det nemlig så mye dyptgående teologisk uenighet gjennom kirkens historie at kristen tro ikke har noen innholdsmessig identitet som man kan henvise til på denne måten. Den mest konkrete begrunnelsen han gir for dette, er at også den trosbekjennelsen med størst felleskristen oppslutning, den nikenske trosbekjennelse, har vært opphav til uenighet og kirkesplittelse.

Ser ikke skogen for bare trær

Møller-Strays tilnærming minner meg om ham som gikk i skogen og nektet for at den fantes; han så nemlig bare trær. Det er og har vært uenighet blant kristne, til dels om perifere spørsmål, men også om mer sentrale. Men det opphever ikke at det fins en identifiserbar kjerne. Jeg viste i mitt forrige innlegg til noen sentrale tekster både fra Det nye testamente og kirkens historie som forteller hva denne kjernen består i. Jesus forstår den som et budskap om omvendelse og syndsforlatelse for alle mennesker. Confessio Augustana viser til den nikenske trosbekjennelsens treenighetslære og kristologi, og advarer mot læreoppfatninger som legger noe til dette. Gjennom vår tids økumeniske dialoger har kirkene i økende grad gjenkjent denne kjernen hos hverandre. Det gjelder også de kirker som har strevd med det problem knyttet til oversettelsen av Den nikenske trosbekjennelse som Møller-Stray viser til. Det er derfor få representative kirkeledere som i dag vil gi sin tilslutning til Møller-Strays påstand om at mangfoldet er så stort at kristen tro ikke har en definerbar identitet.

Det er og har vært uenighet blant kristne, til dels om perifere spørsmål, men også om mer sentrale. Men det opphever ikke at det fins en identifiserbar kjerne

Frimodig kirke ønsker å være en motvekt

Frimodig kirke påstår i sitt valgprogram at en slik forståelse av hva klassisk kristendom er, utfordres fra mange kanter. Møller-Stray bekrefter med sine innlegg at dette er riktig. Årsaken til slike utfordringer er vanligvis at perifere aspekter ved den kristne tro får for stor oppmerksomhet, slik at kommer til å fylle hele bildet. Konsekvensen er at forståelsen av evangeliet som ubetinget benådning av syndere blir uskarp, slik at trosforståelsen får en moralistisk slagside. Frimodig kirke ønsker å være en motvekt mot dette, men har ikke noe behov for å utpeke noen hovedmotstander. I stedet ønsker Frimodig kirke å invitere til samarbeid med alle gode krefter som kan bidra til sann og sunn evangelieforkynnelse i Den norske kirke.